Pedagogiske prinsipper og brytninger

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hva barnehagelærere vektlegger i sine fortellinger og betraktninger om pedagogikk. Fortellinger og betraktninger fra et verksted med barnehagelærere utlegges og fortolkes i lys av ideen om to konstruksjoner i pedagogikken; den kontinentale Pädagogik-konstruksjonen og den angloamerikanske education-konstruksjonen. Studien er blant annet motivert av et ønske om å synliggjøre barnehagelærernes stemmer i en tid hvor ulike aktører mener mye om barnehagens innhold og oppgaver. Vi betrakter det som verdifullt at profesjonsutøvere selv deltar i diskusjoner om eget fag og egen praksis. Studien i sin helhet har som utgangspunkt at profesjonsutøverne, med både kunnskap og nærhet til barna, kan bidra til å kultivere og utvikle pedagogisk praksis.Analysen er todelt. I den første delen har vi identifisert fem pedagogiske prinsipper som informantene vektlegger når de forteller om pedagogikk. I den andre delen har vi beskrevet fem forventninger eller krav fra ledere, barnehageeiere eller andre barnehagemyndigheter som bryter med informantenes pedagogiske prinsipper. I analysen blir det synlig at informantene omtaler pedagogikk som en etisk praksis, siden alle de fem prinsippene retter seg mot aspekter ved arbeidet i barnehagen som knytter seg til det å være mennesker sammen uten å krenke den andre. Interessen for etikken i pedagogikken finner gjenklang i den kontinentale konstruksjonens begrep Menschwerdung. En slik praksis lar seg vanskelig forene med å gjøre det pedagogiske arbeidet mer målbart og effektivt. Slike forventninger ser vi i sammenheng med velkjente problemer knyttet til målstyring og resultatorientering. Studien viser at det finnes en spenning mellom det barnehagelærere identifiserer seg med og det de opplever er forventet. Idet vi følger informantene på hva de vil og hva de vil hegne om, blir det aktuelt å diskutere hvordan prinsippene som skisseres kan realiseres. I de to ulike logikkene vil noe anerkjennes og utgrenses som kunnskap, og det vil finnes to ulike veier til systematikk i det pedagogiske arbeidet. Diskusjonen kretses derfor rundt tema knyttet til hvordan den pedagogiske fagligheten kan understøttes og kultiveres. Vi bringer her blant annet inn perspektiver fra studiens metode. Det finnes kunnskap i fortellingene og betraktningene, og vi diskuterer hvordan en slik kunnskap kan bli synlig og komme til anvendelse.