«Kanskje best å ikke si no’?»: En kvalitativ studie om arbeidsrelatert kritikk i skolen

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen har fokus på hvordan arbeidsrelatert kritikk i skolen forklares og beskrives av to rektorer og to fagforeningsrepresentanter. «Arbeidsrelatert kritikk» i denne sammenhengen er forhold som angår varsling av uetiske arbeidsmetoder, manglende profesjonsmoral og dårlig arbeidsmiljø med videre. Med utgangspunkt i eksisterende forskning og litteratur om temaet settes søkelyset på skolesektoren og ser etter hvilke forklaringsmodeller som kan være aktuelle, og de tanker informantene mener er relevante. Gjennom intervjuanalyse søkes et ærlig og direkte syn på hvordan arbeidsrelatert kritikk blir behandlet og oppfattet i et utvalg grunnskoler og videregående skoler. Oppgaven søker også se rektorers og fagforeningsrepresentanters virkelighetsforståelse og forklaring er sammenfallende og hvilke som kan være motstridende. Informantene har ulike roller i organisasjonen og kan ha syn som fraviker av forskjellige grunner. Som analyseverktøy brukes en sosialkonstruktivistisk tilnærming. Mer spesifikt kritisk diskursanalyse fordi denne inneholder et kvalitativt aspekt, et normativt element og hjelper oss til å se verden i sammenheng. I oppgaven analyseres forholdet mellom virkelighetsforståelser/diskurser, syn på verden og andre elementer av sosiale prosesser. Forskjellige forklaringsmodeller er blitt analysert og behandles hver for seg. I oppgaven identifiseres og belyses ulike forhold som fremkommer i intervjumaterialet. Oppsummerende kan jeg peke på at det er sammenfallende forklaringer fra både rektorer og fagforeningsrepresentanter om enkelte trekk i tiden, som for eksempel erfaringene med nyliberaliseringen av den offentlige sektor og tanken om etisk lederskap. Begrepet ledelse har mange aspekt som drøftes i detalj i oppgaven. Synet på ledelse og arbeidsrelatert kritikk er avhengig av kontekst og roller. Konklusjonen vil avdekke at opplevelsen av kvaliteten på arbeidsmiljøet i stor grad er avhengig av kulturelle faktorer, eksempelvis det å være en del av en større og meningsfull kontekst. At ansatte oppfatter seg som en viktig del av en større enhet. Som en del av konklusjon og oppsummering vil også kritisk diskursanalyse bli sett på som analyseverktøy og erfaringene med dette verktøyet blir kommentert. Tilslutt i oppgaven ser vi om det eksisterer sammenfallende syn hos informantene, eller om de har syn som motstrider hverandre. Det blir også trukket noen linjer til relasjonsbygging og andre sosiale formasjoner som viser seg relevante gjennom intervjumaterialet. Målet med studien har vært å tilføre innsikt i og å synliggjøre hvordan ledelse i skolen beskriver opplevelsen av arbeidsrelatert kritikk i sin rolle. Bevissthet og målrettet arbeid rundt dette temaet kan gjøre oss alle til bedre kollegaer og bedre ledere.