Brannkonstabler og deres møte med utfordrende hendelser: En kvalitativ studie med brannkonstablers erfaringer fra utfordrende hendelser og deres mestring av hendelsene.

Abstract

Bakgrunn: Det finnes lite kunnskap om hvordan brannkonstabler erfarer møter med utfordrende hendelser og hvordan de opplever fenomenet mestring i møte med utfordrende hendelser. Slik kunnskap kan bidra til at brannkonstabler, deres ledere og andre i tilsvarende yrkesgrupper kan bli med bevisst på hvordan det er å møte utfordrende hendelser og mestre disse hendelsene. Kunnskapen kan brukes i forebyggende arbeid for de som er ute for utfordrende hendelser. Hensikt: Å bidra til økt kunnskap om hvordan brannkonstabler opplever og erfarer psykisk utfordrende hendelser og hvordan de mestrer disse hendelsene. Metode: Studien har et induktivt, beskrivende design. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2017 ved hjelp av narrative intervjuer av fem brannkonstabler fra heltid- og deltidsstillinger. Lydopptak av intervjuene ble transkribert i sin helhet og er analysert i tråd med fenomenologisk metode. Funnene: Hovedfunnene som utpekte seg som viktige for brannkonstablenes mestring ble kategorisert i tre deler: overlevelsesstrategier, det å se hverandre og gjøre hverandre gode og til sist det å lære i praksis. Oppsummering: Studien viser et behov for økt oppmerksomhet og kunnskap innen psykisk helse blant brannkonstabler. Det etterlyses informasjon og opplæring på disse områdene. Det fremkommer at brannkonstablene savner kunnskap om psykisk helse i forbindelse med krisereaksjoner som kan oppstå i forbindelse med psykisk utfordrende hendelser. Opplæring og informasjon kan for eksempel være et slags oppslagsverktøy over hendelser og en liste over reaksjoner som kan oppstå under hendelser. Viktigheten av å ha en ordentlig gjennomgang av de utfordrende hendelsene i etterkant viste seg å være svært sentral. Samtidig ønsket brannkonstablene forebyggende arbeid med gjentatte praktiske øvelser, samtaler, undervisning i klasserom og fellestreninger. Teoretisk forankring: Utgangspunktet for oppgaven er Antonovskys lære om Salutogenese og WHO sine retningslinjer for helsefremmende arbeid.