| dc.description.abstract | I mange barnehager praktiseres samlingsstund som en forholdsvis fast rutine. Denne studien søker å belyse barnas erfaringer med samlingsstunden og bidra til forståelse for hvilken betydning samlingsstunden kan ha for barna. Begreper knyttet til gruppefellesskap, medvirkning og felles opplevelser står sentralt.
Oppgaven baserer seg på samtaler og observasjoner med en gruppe barn i alderen 4 til 5 år. Barna i studien har også bidratt med å planlegge og å lede avdelingens samlingsstunder.
Studien befinner seg innenfor et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn, hvilket innebærer at kunnskapen som produseres i studien forstås som kontekstavhengig, relasjonell og foranderlig.
Deweys teori om erfaringer danner et teoretisk utgangspunkt for studien (Dewey, 2008, s. 47). Barnas erfaringer er vurdert i forhold til kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Biesta (2011) sine drøftinger av disse begrepene er sentrale for analysene. Studien tyder på at pedagogen kan planlegge for kvalifisering og sosialisering, mens subjektivering er noe pedagogen må legge til rette for. Det kan virke som at subjektivering er forbundet med et personlig engasjement og medvirkning. Subjektivering kan ha fellestrekk med improvisasjon. Det kan være forbundet med at noen griper en mulighet, som en respons på et innspill.
Samtalene tyder på at samlingsstunden har betydning som kulturell rutine og bidra til å skape oversikt og forutsigbarhet i hverdagen. Det virker som barna opplever samlingsstund som en arena der det er verdifullt å medvirke og ha det gøy i et fellesskap. Studiens analyser peker mot at barnas medvirkning til utviklingen av barnehagens samlingsstunder først og fremst relaterer seg til innholdet. De medvirker og videreformidler erfaringer fra tidligere samlingsstunder og fra sitt sosiale liv. Personalet kan bidra med innspill til temaer og prosjekter som skaper engasjement. Personalet kan etablere rammer og strukturer som inkluderer rom for barnas medvirkning. | nb_NO |
