Danningsperspektiver i grunnskolens eksamensoppgaver i norsk

Abstract

Artikkelen er en analyse av grunnskolens eksamen i norsk. I analysen sammenlignes oppgavesettene gitt under L97 og LK06. Eksamensoppgavene blir drøftet i lys av danningsbegrepet og spesielt Wolfgang Klafkis teorier. Analysen viser at eksamen etter innføringen av Kunnskapsløftet representerer både kontinuitet og brudd når det kommer til danningsperspektiver. En del bærende temaer gjelder for begge læreplanperiodene. Disse temaene er uavhengige av læreplanmålene og utgjør et standardrepertoar til eksamen. Valgfriheten har blitt mindre etter innføringen av Kunnskapsløftet, og oppgavene etterspør i økende grad norskfaglige kunnskaper. Det materiale danningsaspektet er dermed blitt styrket på bekostning av det formale. Dette er en utvikling som går i motsatt retning av danningssynet i de to læreplanene. Eksamensskrivingen har gått fra primært å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt i Kunnskapsløftet. Skriveoppdragene har gradvis blitt mer styrende og krever større grad av tilpasning. Avslutningsvis blir forholdet mellom danning og nytte diskutert. Om eksamen først og fremst blir et måleinstrument for å teste grunnleggende ferdigheter og kompetansemål, kan nytteperspektivene komme til å fortrenge danningsperspektivene.