Nå når du sier det - samtale utvikler ny kunnskap; En kvalitativ undersøkelse av fem ungdommers forståelse av fiksjon og iscenesettelse i virkelighetsrepresentasjoner som SKAM, Paradise Hotel og bloggen Sophie Elise

Abstract

Denne studien dreier seg om hvordan ungdom forstår fiksjon og iscenesettelse i virkelighetsrepresentasjoner som SKAM, Paradise Hotel og bloggen Sophie Elise. Innsikten og kunnskapen som kommer frem i studien er et bidrag til norsklærerens arbeid med elevene om å gjennomskue iscenesettelser kritisk, utvikle identitet og oppleve livsmestring. Jeg har vært ute etter fagligheten som kommer til syne i kvalitative forskningsintervjuer, og hvordan samtalen kan operasjonaliseres som en byggeplass til ny kunnskap. Underveis i samtalene utviklet det seg en felles forståelse mellom meg som forsker og ungdommen. I forskningsprosessen prøvde jeg ut ulike modeller for å konkretisere abstrakte fenomener. Jeg opplevde at modellene var et positivt verktøy for å synliggjøre ungdommens faglighet knyttet til fiksjon og iscenesettelse.

Analysen bærer preg av at alle fem ungdommene viser en form for forståelse om hvordan fiksjon, iscenesettelse og virkelighet forholder seg til hverandre og blir presentert i ulike iscenesettelser. Til tross for at definisjonen av fiksjon og iscenesettelse er uklar eller fraværende hos ungdommen, kommer ungdommens forståelse av fiksjon og iscenesettelse til syne. Studiens formål er hvordan de forstår, og analysen viser at ungdommen kommer frem til en forståelse på ulike måter. Ungdommens forståelse kom til syne når: 1. De brukte erstatningsbegreper som var egenvalgte og velkjente 2. De vurderte realismeeffekten i virkelighetsrepresentasjonene 3. De vurderte opprettelse av kontakt mellom mottaker og representasjon 4. De forankret i egenerfaring 5. De vurderte virkemidler, representasjonsteknikk og handlingsforløp 6. Samtalen dreide seg om gjenkjennelige begreper.

Til slutt presenteres det et tankeverktøy for å gjennomskue iscenesettelser, som er et konkret bidrag til norsklæreren for anvendelse i norskundervisningen. Modellene jeg brukte i intervjuene kan også brukes som verktøy i samtale med ungdommen om forholdet mellom fiksjon, virkelighet og iscenesettelse, eller i undervisningen om representasjoners konstruksjon og funksjon. Ungdommen kan oppleve økt bevissthet og kritisk sans når de trenes i å gjennomskue iscenesettelser, og på den måten styrkes identitetsutviklingen.