Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHalvorsen, Else Marie
dc.date.accessioned2018-02-14T10:10:28Z
dc.date.available2018-02-14T10:10:28Z
dc.date.created2017-06-27T09:35:07Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationTechne series : Research in sloyd education and crafts science. A. 2017, 24 (1), .nb_NO
dc.identifier.issn1238-9501
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2484563
dc.description.abstractI dag er spørsmålet om overføring av kulturarv i skolen et relevant tema i diskusjonen om skolens innhold. På den ene side synes samfunnet å ha behov for et innhold som rommer sentrale verdier som kan skape identitet og kulturelle røtter, på den annen side etterspør et mer multikulturelt samfunn forandring og fleksibilitet. Denne artikkelen åpner opp noe av kompleksiteten i begrepet kulturarv, både innen en skolekontekst og i en større kulturell kontekst. Resultatene fra min doktoravhandling viser begrepets kontekstualitet gjennom undersøkelser i tre ulike kontekster. Den første kontekst. I følge offisielle skoledokumenter ble kulturarv i stor grad knyttet til den manifesterte og dokumenterte kultur slik den finnes bl.a. i tekster og arkitektur, bilder og musikk, både i religiøse og sekulære kontekster. Den andre kontekst viser kulturarvforståelsen hos lærere i grunnskolen. Gjennom intervju med dem viser de til dels samme form for kulturarvforståelse som skoledokumentene, og synliggjør dessuten hvor viktig deres kulturarvforståelse er for deres praksis som lærere. Den tredje kontekst er representert av en kulturell elitegruppe utenfor grunnskolen, som består av kunstnere som skaper kultur, kulturvernere som bevarer kulturarv og akademikere i høyskole- og universitetssystem som formidler kulturarv. Gjennom intervju med dem kommer det fram at deres kulturarvforståelse er annerledes enn grunnskolelærernes på to måter. På den ene side inkluderer den ikke bare den manifesterte kultur, men også den mer skjulte dimensjon fra vår livsverden. Dessuten oppfattes kulturarven ikke bare som en noe som tas imot, men også som en levende kraft i samfunnet til å bygge videre på og endre. I denne sammenheng er begrepet også del av begrepet kreativitet. Hvis debatten om innholdet i vår fremtidige grunnskole skal bli fruktbar, synes det nødvendig å komme til en dypere forståelse av begrepet kulturarv. Bare med en slik bakgrunn er det mulig å ha en kvalifisert drøfting av hva som skal velges ut og hvilken begrunnelse som er relevant i en skole for alle.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.urihttps://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/2171/1971
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleKulturarvens ulike ansiktnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderThe Author(s)nb_NO
dc.source.pagenumber12nb_NO
dc.source.volume24nb_NO
dc.source.journalTechne series : Research in sloyd education and crafts science. Anb_NO
dc.source.issue1nb_NO
dc.identifier.cristin1479055
cristin.unitcode222,59,5,0
cristin.unitnameInstitutt for estetiske fag
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal