Utvidet oppstart i barnehagen - En teoretisk og empirisk studie av hvilke begrunnelser som ligger til grunn for en utvidet og foreldreaktiv oppstart I barnehagen og hvilke konsekvenser det kan føre til

Abstract

Dette er en masteroppgave i barnehagepedagogikk med fokus på hvordan noen barnehager har valgt å endre praksis for oppstarten for de aller yngste barna. De har gjort oppstartsperioden lenger og valgt å gjøre en rekke tiltak med tanke på at de yngste barna har andre behov enn de eldre. Tradisjonelt har barna vært eldre når de har startet i barnehagen og derav har praksisen vært lagt opp til å ta imot eldre barn. Ettåringene har som regel ikke noe vokabular enda og foreldrene fungerer som tolk for dem. De har også et behov for tilknytning og relasjonsbygging for å få en trygg opplevelse av å slippe taket i en hand, og ta fatt i en ny. Oppgaven tar også for seg en del av de bakenforliggende årsakene og endringene i samfunnet som har ført til at over 80% av norske ettåringer nå går i barnehage. Samtidig tar den opp barnesyn og vurderer ettåringen som behovsvesen, forsker og sosial deltaker. Oppgaven undersøker hvilke begrunnelser barnehagene har for endring av praksis for oppstart, med utvidet periode og deltakelse for foreldre, og hvilke mulige konsekvenser dette kan ha for barnet og samarbeidet mellom barnehage og hjem. Barnehagene i undersøkelsen viser til endret praksis på bakgrunn av tidligere erfaringer med mye gråt og fortvilelse i oppstarten. De leste seg opp på teori og forskning og lagde seg nye modeller for oppstarten. For barna kan noen av konsekvensene se ut til å være en trygg oppstartsperiode hvor en forelder er til stede og tolker barnets behov og fungerer som trygg base. Som konsekvens for foreldresamarbeidet kan det se ut til at deltakelse i barnehagehverdagen over lenger tid gir foreldrene en god forståelse for barnehagehverdagens innhold og en tilknytning og relasjon til de ansatte og barnehagen som institusjon.