| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av Fredrikstad-ungdommens talemål. Oppgaven er en kvantitativ og kvalitativ studie av språktrekk og språkholdninger, og målet har vært å kartlegge i hvilken grad ungdom i Fredrikstad bruker tradisjonelle språktrekk og hvilke holdninger de har til egen dialekt. Jeg tok utgangspunkt i to problemstillinger:
1. Hvilke språktrekk fra den tradisjonelle Fredrikstad-dialekta rapporterer ungdom i Fredrikstad at de har i sitt talemål i dag? I hvilken grad rapporteres de tradisjonelle formene erstattet av standardiserte former?
2. Hva tenker ungdom i Fredrikstad om det å bruke dialekt i ulike situasjoner?
Datamaterialet er et resultat av en spørreundersøkelse gjennomført blant 200 ungdommer, jevnt fordelt på yrkesfaglige og studiespesialiserende programområder. Spørreskjemaet var todelt. Informantene rapporterte først hvordan de uttalte ulike ord. Deretter tok de stilling til ulike utsagn knyttet til bruk av dialekt. For å følge opp datamaterialet, gjennomført jeg også en gruppesamtale med 8 informanter.
Undersøkelsen viser tydelig at ungdom som velger yrkesfaglige programområder som sin videregående utdanning, bruker flere lokale dialektkjennetegn enn ungdom som velger studiespesialiserende programområder. Det kommer også tydelig fram at det er guttene på yrkesfaglige programområder som bruker flest lokale dialektkjennetegn, og at det er jenter på studiespesialiserende som bruker færrest. Det er derfor grunnlag for å hevde at Fredrikstaddialekta er knyttet til maskuline, ikke-akademiske verdier. Det er de mest markerte språktrekka som rapporteres minst brukt. Bruk av /æ/ i trykklette stavelser er ett av Fredrikstad-dialektas mest markerte og karakteristiske kjennetegn. Bare 27,5 % av informantene sier at de bruker /æ/ i trykklette stavelser, mens 72,5 % av informantene rapporterer at de bruker /e/.
Fredrikstad-dialekta, i likhet med andre vikværske dialekter, er et målføre som det er knyttet stereotypier til. Vikværsk framstilles som et lavstatusmål som egner seg best i komiske framstillinger, og det er mange eksempler på at Fredrikstad-dialekta blir brukt på en måte som bygger opp under slike stereotypier. Datamaterialet viser at over 70 % av informantene tror det er fordommer mot Fredrikstad-dialekta andre steder i landet. Selv om et flertall mener at det er viktig å kunne bruke dialekt uansett situasjon, og at det er lite viktig hva andre tenker om hvordan de snakker, så rapporterer 34 % at det er situasjoner der de velger å la være å bruke Fredrikstad-dialekta, og de nevner ulike formelle situasjoner og møter med ukjente mennesker som eksempler. | nb_NO |
