| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er undervisning i muntlighet i norskfaget på ungdomstrinnet, mer eksplisitt, undervisning i muntlig kommunikasjon og argumentasjon. Bakgrunnen for valg av tema, er tanken om at arbeid med muntlig kommunikasjon og argumentasjon å anse som sentralt for en skole som skal utdanne elever med evne til å delta i et demokratisk medborgerskap. Samtidig er det også i Læreplanen for Kunnskapsløftet nedfelt et kompetansemål under hovedområdet muntlig kommunikasjon, der det står at elevene etter 10. årstrinn skal «kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon». Med utgangspunkt i et ønske om å se hvordan dette kompetansemålet blir operasjonalisert i klasserommet, har jeg formet oppgavens problemstilling slik: Hvordan oppgir norsklærere på ungdomstrinnet i Vestfold sin undervisningspraksis og kompetanse i muntlig kommunikasjon og argumentasjon? For å besvare denne problemstillingen har jeg gjennomført to undersøkelser. En kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot alle norsklærere på ungdomstrinnet i Vestfold, og seks kvalitative intervjuer av lærere fra et utvalg av disse skolene. Pragma-dialektisk argumentasjonsteori og kunnskap om retoriske begreper legger det teoretiske fundamentet for formuleringen av spørsmål i undersøkelsene. Videre har det ligget et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv til grunn for analysen og fortolkningene av resultatene. Jeg ønsket å se lærernes egen forståelse av virkeligheten, i form av hvordan de oppga sin undervisningspraksis og kompetanse for feltet muntlighet og argumentasjon. Samtidig var det av betydning å tolke denne forståelsen ut fra den konteksten disse meningene eller handlingene oppstod, samt hvordan mine fortolkninger passer inn i dette.
Det denne studien viser, er at norsklærerne på ungdomstrinnet i Vestfold i stor grad baserer sin undervisning i muntlighet på et hverdagsspråk. Lærerne knytter i liten grad muntlighetsarbeidet til et teoretisk rammeverk og gir få didaktiske begrunnelser for sin undervisningspraksis. Lærerne viser god kjennskap til og forståelse for begreper knyttet til arbeid med argumentasjon, men dette arbeidet viser seg i hovedsak å være knyttet til mål for skriftlig kommunikasjon. I hvert fall begrunnes ikke lærerens oppgitte undervisningspraksis med referanser til teori eller med integrerte fagbegreper underveis i intervjuene. Disse betraktningene stemmer også overens med lærernes egen opplevelse av sin kompetanse – de kan nok, men vil lære mer.
| nb_NO |
