| dc.description.abstract | Dette delprosjekt VII i SKOLFORSK er utformet med utgangspunkt i Vetenskapsrådets regjeringsoppdrag om å ”svara för gjenomförandet av validerande kartläggingar av svenska och internationella forskningsresultat med relevans för skolväsendet”. Målsettingen med prosjektet er å: frembringe kunnskap om metoder for utarbeidelse av systematiske kunnskapsoversikter innenfor det utdanningsvitenskapelige området, og diskutere deres relevans, tilgjengelighet og praktiske anvendbarhet. Arbeidet med prosjektet er gjennomført med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke metoder for utforming av systematiske oversikter er i bruk innenfor det utdanningsvitenskapelige området?
Studien baserer seg på undersøkelser av faglitteratur og sentrale dokumenter som beskriver metoder for utforming av systematiske forskningsoversikter (systematic review) i tre case-organisasjoner. Studien baserer seg også på informasjon fra samtaler med eksperter på feltet.
Teoretisk tar prosjektet utgangspunkt i velkjent litteratur om systematiske kunnskapsoversikter. Særlig vektlegges noen teoretiske betraktninger fra litteraturen knyttet til begrepene aggregativ og konfigurativ
systematic review. Disse teoretiske betraktningene utgjør sammen med spørsmålsstillinger i SKOLFORSK om praksisorientering, relevans og måloppnåelse den analytiske rammen for prosjektet.
Prosjektets problemstilling stiller spørsmål om hvilke metoder som er i bruk og antyder at det finnes flere metoder for forskningssammenstillinger. Resultatene fra prosjektet viser at det er grunn til å stille spørsmål ved dette premisset. Studien viser at det ikke er flere metoder, men en grunnide og overordnet metodologi og en metode. Den grunnleggende tilnærmingen har sitt utgangspunkt i et bestemt design for studier av effekter inspirert av medisinens sammenstillinger av resultater fra randomiserte eksperiment kontrollgruppestudier og en hovedsakelig aggregativ tilnærming. Likevel, viser studien variasjoner mellom case-organisasjonene i hvordan metoden blir brukt og hvilke prosedyrer som preger deres arbeidet med forskningssammenstillinger. Et annet element som også varierer er organisasjonenes perspektiv og praksis når det gjelder involvering av brukere og praktikere.
Hvorvidt systematiske kunnskapsoversikter er relevante for skolen og førskolens virksomhet er et spørsmål med flere svar. Sett fra en overordnet og generelt nivå så er nok svaret på relevansspørsmålet - ja. Studiene som er undersøkt her fokuserer på temaer med høy relevans for skole, undervisning og læring. Men i og med at de i stor grad er rettet mot politikkutvikling er de kun relevante for skolens og førskolens virksomhet i indirekte forstand. Dersom spørsmålet er om en systematic review kan ha direkte relevans for lærere i deres arbeid, så viser denne studien at det krever at resultater oversettes til en form som praktikere i skole og førskole kan benytte seg av i sine kontekster. Spørsmålet om relevans handler også i stor grad om hvilke problemstillinger en forskningssammenstilling skal besvare. Studien tydeliggjør således oppdragsgiveres og forskeres ansvar for å involvere praktikere i diskusjoner om kunnskapssammenstillingers fokus for å ivareta spørsmål om relevans og praksisfeltets behov.
Logikken bak systematic review er i første rekke ikke nødvendigvis orientert mot det som er praksisnært.
Den er prisgitt hva slags primærforskning som til enhver tid finnes. I tilfeller der det finnes begrenset med primærforskning så vil ikke en systematic review kunne gjøre konkluderende funn utover å dokumentere et
”research gap”, et forskningshull og mangel på forskning. Studiens resultater antyder at det er gode grunner til å ta i bruk systematiske kunnskapsoversikter, men som en blant flere kilder for en bred kunnskapsbase om skole og barnehage. Et element er selvsagt de svar på praksis-spørsmål som slike studier kan gi om hensiktsmessige metoder og effekter av intervensjoner. Et annet element er hvordan en review kan informere om hva det finnes kunnskap om, og hva man ikke vet noe om. Reviews kan ha en viktig rolle i identifisering av forskningshull for utvikling av forskningssatsinger. I studien påpekes det også at det finnes et behov for nærmere utredning av hvordan mer konfigurative forskningssammenstillinger kan utvikles og tas i bruk til nytte for skole og førskole.
Denne rapporten kan med fordel leses i sammenheng med SKOLFORSK prosjekt I Konsepter og modeller for systematiske kartlegginger i Norden (Levinsson 2015) og prosjekt II om Modeller og konsepter for kartlegging og sammenstilling av evidens på det utdanningsvitenskapelige området (Prøitz 2015). | nb_NO |
