Modeller og konsepter for kartlegging og sammenstilling av evidens innenfor det utdanningsvitenskapelige området

Abstract

I denne rapporten redegjøres det for prosjekt II i SKOLFORSK. I prosjektet undersøkes ulike modeller og konsepter som anvendes internasjonalt for å kartlegge og sammenstille forskning, informasjon og data innenfor det utdanningsvitenskapelige området. Prosjektet løfter frem internasjonale perspektiver på kartlegginger og kunnskapssammenstillinger for spredning av forskningsresultater og kunnskap om vitenskapelig underbyggede metoder og arbeidsmåter. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstilling: Hvilke konsepter og modeller for kartlegging og sammenstilling av forskningsresultater anvendes internasjonalt innenfor det utdanningsvitenskapelige området? Prosjektet har en eksplorerende og kvalitativ tilnærming. Et bredt utvalg av eksempler på virksomheter utenfor Norden og deres produkter er studert. Det finnes mange typer av aktører som arbeider med sammenstilling av kunnskap og informasjon under fellesbetegnelsen evidence based practice (EBP). Det er stor variasjon i hvordan det arbeides med kartlegginger og sammenstillinger av kunnskap. Hvilke konsepter og modeller som legges til grunn for arbeidet varierer mellom land. Det ser ut til å gå et skille mellom en Anglo-Saksisk tilnærming og tradisjon for kartlegging og sammenstilling av forskningsresultater og en mer Kontinental Europeisk tilnærming, som først og fremst synes å handle om å sammenstille og kartlegge informasjon fra statistikk og registerdata. Å arbeide for evidensbasering av praksis omfatter ulike oppfatninger av hva evidens er. Det synes også å handle om hvilke forskningsmessige tradisjoner land og regioner har og hva slags evidens som finnes tilgjengelig. Til tross for variasjon og mangfold av virksomheter og kartlegginger og sammenstillinger, målgrupper og arbeidsmåter er det noen fellestrekk som peker seg ut blant virksomheter med et sterkt fokus på EBP. Materiell som er utviklet for å fremme EBP i politikkutforming og skole og skape endringer synes å være tett koblet til oppfatninger om viktigheten av kjennskap til praktikeres kontekst. Det vektlegges også en ”one size does not fit all”-tilnærming, der anerkjennelse av behovet for lokale tilpasninger og fleksibilitet holdes høyt. Et annet fellestrekk er at disse virksomhetene synes å systematisk arbeide for aktivering og integrering av den evidens de presenterer. Dette gjøres ved å legge opp til konkret arbeid med aktuell tematikk eller gjennom strukturelle virkemidler. Det anses som viktig i dette arbeidet å ”lytte ut” praksisfeltets behov og ønsker. Studiens tyder på at virksomheter som arbeider tett med praksis posisjonerer seg på grensen mellom forskning og praksis. De inntar en hybrid rolleforståelse der de arbeider med vitenskapelig kunnskap i en vitenskapelig praksis. Denne rolleforståelsen preger også de produktene de utformer rettet mot praksis enten det er politikk eller skole.