• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap
  • View Item
  •   Home
  • 3 Masteroppgaver
  • Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Den arabiske våren. En komparativ analyse av Tunisia og Egypt

Swahn, Elena Olonkin
Master thesis
Thumbnail
View/Open
MasterSwahn.PDF (2.010Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2459009
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap [41]
Abstract
Midtøsten og Nord-Afrika representerer den delen av verden som har hatt minst

demokratisk utvikling. Regionen var utelukket fra Samuel P. Huntingtons formulering

av den tredje demokratiseringsbølge, og fenomenet har følgende blitt kjent som ”arabisk

eksepsjonalisme”. I demokratiseringsteorier har man lagt vekt på ulike aspekter som har

forhindret Nord-Afrika og Midtøsten i å demokratiseres. Etter den arabiske våren i 2011

er det hensiktsmessig å ta en ny titt på disse teoriene. Er det mulig at disse teoriene blir

mangelfulle i møte med dagens situasjon? Man ser i dag en veldig ulik utvikling i de

landene som gikk gjennom revolusjonen i 2011, men i både Tunisia og Egypt veltet

man de aldrende presidentene og innledet en demokratisk transisjon. Men fem år etter

revolusjonen ser det ut til at Egypt er på vei inn i et nytt autoritært styresett.

Problemstillingen min er derfor som følger: Hvilke forutsetninger har Tunisia til å være

nærmere en demokratisk utvikling i etterkant av den arabiske våren, i kontrast til Egypt

som virker lenger unna en slik utvikling enn før revolusjonen? En dybdeanalyse kreves for å kunne besvare en problemstilling med et slikt ekstensivt

tema. Tilsynelatende har Egypt og Tunisia veldig mange likheter, men til tross for disse

likhetene kan man også spore noen vesentlige ulikheter og det er disse som kanskje kan

forklare den ulike utviklingen. Jeg har valgt å legge stor vekt på den historiske

fremstillingen, og dermed har jeg også valgt å sammenligne noen sentrale kategorier jeg

mener kan forklare hvorfor landene har beveget seg i to ulike retninger i etterkant av

revolusjonene.De viktigste funnene gjelder drivkreftene i revolusjonen og i overgangsperioden til et

nytt styresett. Jeg argumenterer for at revolusjonens ulike utfall i de to landene langt på

vei kan forklares som en følge av en ulik utvikling i sivilsamfunnet og

arbeiderbevegelsen. Videre kan forskjellen også forklares ved å se på hvordan de

islamistiske partiene, Ennahda og Det muslimske brorskap, har forholdt seg til

demokratiseringsprosessen. På bakgrunn av komparasjonen mener jeg å kunne påstå at

Tunisia har bedre forutsetninger for å konsolidere en demokratisk styreform enn det

Egypt har hatt. Tunisia har i større grad innehatt noen demokratiske grunnstener i

forkant av revolusjonen som har bidratt til denne utviklingen. Samtidig tar det mange år

før man kan si at et stabilt regime er etablert, og Tunisia står i dag fremfor store interne

utfordringer som potensielt kan sette den demokratiske transisjonen i fare.
Publisher
Høgskolen i Sørøst-Norge

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit