| dc.description.abstract | Denne studien har til hensikt å undersøke faktorer ved ledelse som kan fremme kvalitetsutvikling i barnehagen. Problemstillingen er følgende: På hvilken måte kan ledelsen av barnehagen fremme kvalitetsutvikling? Det empiriske materialet består av semistrukturerte dybdeintervjuer med tre styrere i private barnehager. Jeg ba dem om å beskrive seg selv som ledere og hvilke ledelsesstrategier de opplevde å lykkes med. Forskningsdesignen er kvalitativ, og metoden semistrukturert dybdeintervju. Analysen er deskriptiv, der datareduksjon, koding og kategorisering er foretatt for å skape oversikt og gjøre det forståelig (Postholm, 2010, s. 91). I tillegg har jeg valgt å kombinere to analytiske tilnærminger: Temasentrert og personsentrert tilnærming. Ved å kombinere disse, kan man foreta sammenligninger både av temaer og av personer (Thagaard, 2013, s. 188-189). Teorien er hentet innen sosiokulturell ledelsesteori om relasjoner, makt og tillit (Sørhaug, 1996), og perspektiver på organisasjonsutvikling og den lærende organisasjon som er kompatible med sosiokulturell teori (Bolman & Deal, 2014; Roald, 2012; Senge, 1999). Det empiriske materialet viser at alle styrerne la vekt på relasjonsbygging, ansvarliggjøring av de pedagogiske lederne og godt foreldresamarbeid. Det å få hele personalgruppa til å dra i samme retning, ble av alle tre beskrevet som den viktigste oppgaven og den største utfordringen . Studien viser at styrerne bruker ulike ledelsesstrategier, og at det er stor ulikhet i antall strategier de tre styrerne beskriver. Den viser også at det er en sammenheng mellom antall strategier og opplevelsen av å lykkes med disse strategiene. Strategier som ble beskrevet var blant annet: Tilstedeværelse, være en god rollemodell, dialog, være en god lytter, være åpen for innspill, bevisst kommunikasjon, skape tydelige rammer, struktur og rollebevissthet, gå i front, være i forkant, stole på de ansatte og å bruke tid på endring. De teoretiske perspektivene viser at en leder som evner å tenke systemisk og ut fra flere fortolkningsrammer, vil ha gode forutsetninger for å lede på en måte som kan fremme kvalitetsutvikling. Den styreren som behersker mange ledelsesstrategier og som evner å ta i bruke ulike strategier i ulike situasjoner, vil ha større mulighet til å oppnå endring og utvikling. Mine resultater tyder på at det er en viktig forutsetning at styreren er faglig sterk og opptatt av å stadig lære mer og utvikle seg selv. For en styrer som har disse perspektivene og forutsetningene, vil utfordringer som økonomiske rammebetingelser kunne oppfattes mer som en støyfaktor, og ikke som et hinder for kvalitetsutvikling av barnehagen. | |
