Evnerike barn i den norske barnehagen: En studie av hvordan barnehagestyrere oppfatter barnehagen sin rolle omkring evnerike barn

Abstract

Temaet for denne oppgaven har vært ”Evnerike barn i den norske barnehagen”. I oppgaven problematiseres den norske barnehagens relasjon til og arbeid med evnerike barn. Selv om norsk barnehage preges av prinsippet inkluderende felleskap med plass til den enkelte barn (KD, 2011) ønsket jeg å finne ut hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver tolkes i forhold til evnerike barn, og hvordan barnehagen tilrettelegger for evnerike barns behov. Knyttet til dette baserer denne oppgaven seg på følgende problemstilling: Hvordan oppfatter barnehagestyrere barnehagens rolle over små evnerike barn i barnehagen? Forskningsspørsmålene har dermed vært: · Hvordan oppfatter barnehagestyrere barnehagens rolle overfor små evnerike barn ut ifra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? · Hvordan foregår tilrettelegging av utviklingsmiljøet i barnehagen omkring det evnerike barnet? For å finne svar på forskningsspørsmålene har jeg utført en kvalitativ forskningsstudie. Forskningens design har vært fenomenologisk, og dataene er hentet fra intervju. Prosjektet ble utført i to barnehager. Hovedfunnene mine viser ulike tolkninger av Rammeplan i forhold til de evnerike. Barnas forberedelse til skolen anses som et spesielt tiltak for barn med avanserte evner. I tillegg viser forskningen også at det er sterk mening at det ikke er barnehagens rolle å tilrettelegge for evnerike barn, men det er foreldrenes ansvar å engasjere barna sine. Barnehagestyrerne betrakter ikke evnerike barn som ei gruppe som har spesiell behov for oppmerksomhet. Styrerne i studien ansen barnehagens rolle over evnerike barn som utvikling av sosiale ferdigheter. Dette påvirker hvordan barnehagene tilrettelegger for små evnerike barn i praksis. Barnehagestyrerne synes ikke at evnerike barn trenger spesiell tilrettelegging. Videre ble det funnet ut at barnehagestyrernes oppfattelse av barnehagens rolle over evnerike barn er preget av tradisjonelle forestillinger om begavelse som er mest assosiert med bare ett aspekt - IQ. Misforståelse av begavelse i tidlig barndom kan skyldes på mangel av spesielle kunnskap på dette området. 4 Det er gjort lite forskning på dette område i Norge. Masteroppgave om evnerike barn i barnehagen av Linda Apalnes Garder (2012) er den første og den eneste masteroppgaven om de minste evnerike barn. Her er det uten tvil et behov for mer forskning for å få et bedre bilde om de evnerike barnas nåværende situasjon i den norske barnehagen. Temaet evnerike barn er vanskelig og tabuert (Skogen & Idsøe, 2011). Det som ser ut til å være et problem, er at de fleste tror at individuell tilpassing for evnerike er unødvendig og kan føre til elitisme, forskjeller og rangering som er skadelig for kollektivitet og for samfunnet (Skogen & Idsøe, 2011). Det er forståelig, alle er jo like mye verdt. Men det er viktig å huske på at noen barn bare er født sånn.

The topic of this thesis is “Gifted Children in the Norwegian Kindergarten”. The theses deals with problems concerning Norwegian kindergartens’ relation to and work with gifted children. Although Norwegian kindergartens adhere to the principle of “inclusive fellowship with space for each child” (Ministry of Education and Research, 2011), I wished to find out how Norway’s Framework Plan for the Content and Tasks of Kindergartens is interpreted with respect to gifted children, and whether kindergartens acknowledge the need to adapt for gifted children. On this background, the thesis is based on the following statement of the problem: How do kindergarten administrators perceive the role of kindergarten for gifted young children? The research questions have thus been formulated as follows: · How do kindergarten administrators perceive the role of kindergarten for gifted young children based on the Framework Plan for the Content and Tasks of Kindergartens? · How is the developmental environment of kindergarten adapted for the gifted child? To answer these questions, I have performed a qualitative research study. The design of the research has been phenomenological, and the data obtained from interviews. The project was performed in two kindergartens. My main findings show different interpretations of the Framework Plan in relation to gifted children. When it comes to children of advanced abilities, preparations for school are viewed as a special measure. In addition, the research reveals a strong belief that it is not the kindergarten’s role to adapt to gifted children, but it is the parents’ responsibility to be involved with their own children. Kindergarten administrators do not view gifted children as a group requiring special attention. The administrators in the study view kindergarten’s role for gifted children as one of developing their social skills. This affects how kindergartens adapt to gifted young children in practice. The administrators do not believe kindergartens need to adapt for gifted children in any particular way. Furthermore, it was found that administrators’ perceptions of the role of kindergarten for gifted children are characterised by traditional views on giftedness that mostly have to do with 6 only one aspect: IQ. A misunderstanding of giftedness in early childhood can be due to a lack of special knowledge in this area. Little research has been done in this area in Norway. A master’s thesis on gifted children in kindergartens by Linda Apalnes Garder (2012) is, as far as I know, the first and only master’s thesis on the youngest gifted children. Without question, we need more research to get a better picture of gifted children’s present situation in the Norwegian kindergarten. The topic of gifted children is often considered difficult and taboo (Skogen & Idsøe, 2011). Most people seem to believe that individual adaptation for gifted people is unnecessary and can lead to elitism, differential treatment and ranking which can be detrimental to community and society (Skogen & Idsøe, 2011). This is understandable, for everyone is of equal worth; all the same, it is important to remember that some children are simply born with natural gifts.