Drammensskolens handlingsplan: Et resultat av skoledebatten i norsk skolepolitikk?

Abstract

The purpose of this study is to investigate to what extent the action plan developed for schools in Drammen is affected by the quality debate in Norwegian education policy. The aim is to see if there are elements of ideology, hegemony and power relations in the text, and to see if there is a relation between the text and the quality debate. The study also discusses if the text initiates change in the debate, or if it contributes to maintain dominant perspectives in the quality debate in Norwegian education policy. One dominant perspective is a focus on quality in conjunction with results on international PISA investigations (Programme for International Student Assessment). To achieve better results in student assessments the direction of school policy has turned to a more neo-liberal view on education. This involves a stronger government management, school accountability and school-based evaluation. Norman Fairclough has developed a framework for investigating how to make visible ideology, hegemony and power relations in language. His critical discourse analysis and his three-dimensional model are used as theoretical and methodological framework in this thesis. The results of this study discuss that the action plan for schools in Drammen has been affected by dominant perspectives on quality such as quality linked to student assessments and a neo-liberal perspective influenced by national and international views on education. This emphasizes that it is important to have knowledge about how to read and interpret public policy documents on Norwegian education policy, and not just embrace the perspectives that are being presented. SAMMENDRAG: Hensikten med studiet er å undersøke i hvilken grad handlingsplanen til Drammen kommune er påvirket av skoledebatten i norsk skolepolitikk. Målet er å undersøke hvor vidt og eventuelt hvordan Drammen kommune kan være påvirket av fokus på kvalitet i norsk skole. Avhandlingen diskuterer også om teksten bidrar til endringer i debatten, eller om den bare er med på å opprettholde dominante perspektiver som allerede finnes. Et av perspektivene som har hatt en sterk posisjon er fokus på kvalitet sett i sammenheng med faglige resultater på PISA-undersøkelser. På bakgrunn av dette har norsk skolepolitikk gått i retning av en sterkere nasjonal styring, ansvarliggjøring og skolebasert vurdering. Norman Fairclough har videreutviklet et rammeverk for å undersøke ideologi, hegemoni og maktforhold i språk til bruk i samfunnsvitenskapelig forsking. Hans kritiske diskursanalyse og tredimensjonale diskursmodell brukes som teoretisk og metodologisk rammeverk i denne avhandlingen. Resultatene av studiet viser at handlingsplanen til Drammen kommune kan ha blitt påvirket av dominante perspektiver i kvalitetsdiskursen som er i sammenheng med elevers resultater og neo-liberalistiske perspektiver påvirket av et nasjonalt og et internasjonalt syn på skolepolitikk. Min undersøkelse diskuterer hvor viktig det er å ha kunnskap om hvordan vi kan lese og tolke offentlige styringsdokumenter, og ikke bare omfavne de perspektivene som vi blir presentert for.