Praksisveiledning av studenter på grunnskolelærerutdanning

Abstract

Denne studien har til hensikt å undersøke hvordan veiledning i grunnskolelærerpraksis bidrar til å utvikle studenters profesjonsforståelse, med utgangspunkt i problemstillingen hvordan bidrar veiledning i grunnskolelærerpraksis til å utvikle studenters profesjonsforståelse? Det empiriske materialet består av intervjuer med seks studenter på norsk grunnskolelærerutdanning. Studiens forskningsdesign er kvalitativt, med en fenomenologisk innfallsvinkel. Videre er metoden semistrukturert intervju. Analysen er strukturert etter tre forskningsspørsmål, mens drøftingen er strukturert etter funn som har utkrystallisert seg i analysen. Studiens teoretiske tilnærming bygger på teori tilknyttet profesjonalitet i læreryrket, med fokus på begreper som danning og refleksjon. Videre belyses innholdet i praksisveiledning, i hovedsak representert ved veiledningsstrategien handling og refleksjon (Handal og Lauvås, 2000). I den teoretiske tilnærmingen blir det også satt fokus på agendaen innenfor veiledning, med fokus på begrepene teknikk og pedagogisk praksis. Teoridelen avsluttes med en presentasjon av relevant aktuell forskning, representert ved Anne Grete Solstad (2013) og Liv Sundli (2001). Hovedfunn fra det empiriske materialet viser at studentene mener at refleksjon er viktig, men at de samtidig har et uklart syn på hva refleksjon faktisk innebærer. Videre viser hovedfunn fra empiren at refleksjonen er konsentrert rundt handlingsnivå. Det er også funn som viser at studentene uttrykker seg noe kritisk til praksislærere, samtidig som de gir uttrykk for at de er lojale til sine praksislærere. Det empiriske materialet inneholder også funn som tyder på mye fravær av teori i den praktiske delen av grunnskolelærerutdanningen. På bakgrunn i funnene i denne studien, kan man kort oppsummert konkludere med at det bør arbeides med å øke fokuset på refleksjonens betydning hos studenter og praksislærere i praksisveiledning, da det kan resultere i bedre utvikling av studenters profesjonsforståelse.

The purpose of this study is to examine how teacher students of primary and lower secondary school use the guidance in their practice periods to develop their understanding of the teacher profession. The problem “how does guidance during primary and lower secondary school practice contribute to develop students´ understanding of the profession?” is the basis of the study. The empirical material consists of interviews with six students of Norwegian general teacher education. This study has a qualitative method with a phenomenological approach. Further is the method semi structured interview. The analysis is structured by three questions connected to the study, whereas the discussion part is structured by discoveries in the analysis. The theoretical approach of the study is based on theory related to professionalism in the teacher profession, with focus on the concepts education (the Norwegian concept “danning”) and reflection. Further the content of guidance in practice is illuminated, mainly represented by the guidance strategy “act and reflection” (Handal og Lauvås, 2000). In the theoretical approach there will also be a focus on the concepts technique and pedagogical practice. The theory part ends with a presentation of current relevant science represented by Anne Grete Solstad (2013) and Liv Sundli (2001). Discoveries from the empirical material reveal that the students find reflection important. On the other hand, the students do have a rather unclear opinion on what reflection actually involve. Further it is revealed that the reflection is mainly at a level of act (the Norwegian concept “handlingsnivå”). It is also revealed that the students are to some point critical to their practice teachers. Nevertheless, they express themselves as being loyal to their supervisors. The empirical material also contents discoveries revealing absence of theory in the practical part of the general teacher education. Hence the discoveries in this study, one could conclude with this: The focus on the meaning of the reflection among students and practice teachers during guidance should be increased. An increment of this focus can result in a better development considering the understanding of the teacher profession for students.