| dc.description.abstract | Oppgaven handler om kulturarvformidling og handlingsbåren kunnskap. Jeg jobber som museumspedagog i et kulturhistorisk museum i Arendal. Dette museet har samlingen etter utgravingen av slaveskipet Fredensborg, som sank på vei tilbake til København etter en reise i triangelfart i 1768. Det ble gjenfunnet som vrak i 1974 av lokale dykkere. I lasten da skipet sank, var blant annet tropisk fargetre, hvis kjerneved er et plantefargeemne. Fargetreet fra Fredensborg har blitt undersøkt på flere ulike måter. I Fase1 undersøkes fargetreet gjennom studier av eldre plantefargelitteratur, og praktisk utprøving av oppskrifter, både sammen med andre fargere og alene. Jeg har funnet ulike måter man kan ha brukt fargetre på i tidligere tider; både på garn og stoff, og på ulike fibre. Fase 2 er et tverrfaglig undervisningsopplegg i en 7. klasse, og involverer historiefaget og kunst - og håndverksfaget. Tema for undervisningen er triangelfart og slavehandel forankret lokalt gjennom historien om slaveskipet Fredensborg, og i den forbindelse; fargelære, og hva man kunne farge med i Norden før og etter de store oppdagelsesreisene. Elevene har deltatt i praktisk plantefarging, med norske fargeemner og importerte fargeemner, som fargetre. Gjennom det tverrfaglige opplegget har jeg vist at det kan fungere å ta i bruk konkreter, som for eksempel replika av slavelenker, og å bruke fortelling som et didaktisk grep. Mitt eget skapende arbeid er fase 3. Denne fasen bygger på undersøkelsene i fase 1. Store stykker av silkeorganza farges med pulverisert fargetre i ulik konsentrasjon, og skal henge fra tak til gulv på vei ut fra Fredensborgutstillingen på museet. Publikum skal «bade i farger» mens de passerer stoffene. Stoffene er farget lysere og mørkere, og rødere og blåere, og de skal henge i vilkårlig rekkefølge. De skal ses og kjennes i kontrast til et seildukstoff, som er stivt og krakelert, og er ment til å lede publikums tanker til slitt seil, preget av saltvann. Følelsen jeg vil skape hos betrakteren kan sees som kroppsliggjøring av historien; slik at fargen fra fargetreet og stoffet, til sammen danner en«refleksjonsportal». Til slutt er disse fasene trukket sammen, og jeg diskuterer bruk av erfaringene fra de tre fasene til mulig for- og/eller etterarbeid for skoleklasser på museet. Jeg diskuterer mulighetene for lærerkurs, og for undervisningsopplegg gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Jeg kommer også med forslag til kortere og enklere etterarbeid som kan gjennomføres i museet. Denne måten å tenke på har overføringsverdi til andre museer. ABSTRACT: The focus of this thesis is on the communication of cultural heritage, intangible and implicit knowledge. I work as a museum educator at the Cultural History Museum in Arendal. This museum holds a collection of excavations from the slave ship ??redensborg?? which sank on the way back to Copenhagen after a journey in the triangular trade in 1768. The wreck was found in 1974 by local divers. The cargo included tropical dyewood, which is the heartwood from a tree used for dying. Dyewood from Fredensborg has been investigated in several different ways. Phase1 focuses on the study of dyewood by reviewing older dye plant literature and by the practical testing of recipes, both with other dye materials and with the dyewood alone. I have found various ways dyewood was used in earlier times; both for yarn and fabrics, and on fibers from various materials. Phase 2 is an interdisciplinary course program for 7th grade students, and includes subjects of history as well as art and craft. The theme for the program is triangular trade and slavery, locally rooted through the story of the slave ship Fredensborg, and with that; color theory and information on what one could dye in the Nordic countries before and after the great discoveries. Students participated in practical dyeing, using Norwegian natural dyes and imported dyes, like dyewood. Through this interdisciplinary approach, it is demonstrated that it is effective to use concrete examples, such as the replica of slave chains and iron collars, and using narrative as a didactic approach. My own creative work in Phase 3 builds on the studies in Phase 1. Large pieces of silk organza are dyed with powdered dyewood in different concentrations, to be hung from ceiling to floor on the way out from Fredensborg exhibition at the museum. The audience will "bathe in the colors" while passing the thin fabric. The fabrics are dyed lighter and darker shades of purple, some more red and others more blue, and they will hang randomly. The light organza fabric should be seen and felt in contrast to a heavy canvars material, sailcloth, which is stiff and crackled, and is intended to guide the publics mind to old worn sails, infused by salt water. I want to give the viewer a feeling of embodying the story; the colors from the dyewood and the fabric together form a "reflection portal". Finally, these phases are drawn together, where I discuss the experience of the three phases for follow-up activities for school groups at the museum. Further I discuss the possibilities 5 for teacher training, and educational programs through the ??ulturelle Skolesekk??(a government program to bring culture to schools). This way of thinking can be transferred to other museums. | |
