| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg utført en analyse av 100 selfier som ble publisert på bildedelingstjenesten Instagram den 17.02.2015. Selfiene består av både bilde og verbaltekst og defineres dermed som sammensatte, eller multimodale, tekster. Den sammensatte teksten selfie er en relativt ny digital teksttype som henter trekk fra etablerte sjangere, men samtidig skiller den seg fra disse og kan derfor sies å utgjøre en egen sjanger. Instagram er en plattform innen sosiale medier, og innhold som deles her, inngår i en sosial kontekst. Problemstillingen for denne oppgaven er derfor: Hva kjennetegner selfien på Instagram som multimodal tekst og sosial handling? Hovedtemaer i min oppgave er multimodalitet og literacy. Foruten å undersøke meningspotensialet i denne typer tekster, har jeg ønsket å belyse hvilken didaktisk relevans en multimodal og digital tekst som selfien kan ha i norskfaget. Grunnet oppgavens avgrensing har jeg ikke gjennomført didaktiske studier, men jeg drøfter avslutningsvis hvorfor vi burde inkludere denne typen tekster i undervisningen. På grunn av rammene for oppgaven har jeg heller ikke utarbeidet fremlegg til konkrete undervisningsopplegg, men kommer med noen generelle innspill som gjelder det å ta hverdagens tekstpraksiser i betraktning i norskfaget. Analysen er basert på det teoretiske rammeverket kritisk diskursanalyse, og jeg har en sosialsemiotisk innfallsvinkel. Dette betyr at jeg har forsøkt å avdekke hvilke underliggende holdninger, verdier og ideologier tekstene kan være uttrykk for, og at jeg har undersøkt hvilke kommunikative handlinger som utføres gjennom tekstene. Jeg har også tatt i betraktning forholdet mellom tekst og kontekst, og vurdert hvilken rolle selfier kan ha i et større samfunnsperspektiv. Min analyse viser at selfier på Instagram ofte har en dekontekstualisert og konseptuell visuell fremstilling, det vil si at bakgrunnen i bildet og sammenhengen det er tatt i, har lite betydning. Personene som er representert, fremstår dermed som statiske, tidløse og generelle. Samtidig har bildene ofte lav visuell modalitet, altså har det blitt tilført synlig redigering. Dette bidrar til at de representerte personene fremstilles som designede og idealiserte. Verbalspråket i selfiene består som regel av et internt kodespråk, kjennetegnet av slangord, forkortelser og koder, samt en struktur som skiller selfiene fra andre tekstkulturer. Hovedfunnet er at selfien slik den fremstår på bildedelingstjenesten Instagram, har noen typiske trekk, både i den visuelle og verbale fremstillingen, som er preget av en global og kommersiell diskurs. Et annet sentralt funn er at selfien på Instagram ofte kan oppfattes som en personlig tekst, trass i at den er publisert offentlig. Denne blandingen av personlige, offentlige og kommersielle tekstpraksiser gjør selfien til en sammensatt tekst som er kompleks og som har stor relevans i literacy-sammenheng. | nb_NO |
