Barns filosoferende undring i barnehagen
Abstract
Ut fra et ønske om få frem barns stemme har masteroppgaven Barns filosoferende undring i barnehagen oppstått. Min opplevelse er at barns perspektiver eller subjektive syn i liten grad har hatt mulighet til å komme frem i evalueringer av barnehagens pedagogiske hverdag. Ut fra 6 intervjuer med 12 av de eldste barnehagebarna ble det empiriske bakgrunnsmaterialet for oppgaven dannet.
For å ivareta barnets særegenhet tar oppgavens teoretiske grunnlag utgangspunkt i teori om fire undringsspråk deriblant lekende undring (Amundsen, 2013). Videre støtter oppgaven seg til internasjonale praksiseksempler av undringens ellers usynlige rolle i en pedagogisk sammenheng (Egan, Cant & Judson, 2014). I tillegg beskriver filosofisk hermeneutikk hvordan vekket undring oppstår ut fra et forstyrret virkelighetsbilde og blir til refleksjoner og grunnlag til forståelse (Gadamer, 2010) som er pedagogikkens mål. Videre blir begrepet intersubjektum beskrevet (Amundsen, 2013; Gadamer, 2010) som filosofisk aktivitetssenter basert på barnet, andre og noe i verden (Skjervheim, 2005).
Analysen er rettet mot barnets definisjon av undring og dets syn på sin filosoferende pedagogiske hverdag i barnehagen. I tillegg blir barns perspektiver som forståelser sett i lys av filosofisk hermeneutikk. Hensikten med å løfte frem barnets syn, er å se mening og betydning i svarene som er gitt i intervjuet og å få et større innblikk i barnets opplevelse av å møte en filosoferende pedagogikk. Undersøkelsen viser at emosjonelle uttrykk og utrykkets forbindelse med det indre, spiller en rolle i barns perspektiver, samtidig som frihet og likeverd blir fremhevet i barnets beskrivelser av egen barnehagehverdag.
Med utgangspunkt i funn som viser til filosoferingens produktivitet i barnehagen, har lek som barns filosoferende væremåte vist seg som en møteplass som likestiller og anerkjenner deltagerne. Fremstillingen av nye forståelser knyttes videre til estetikk, som illustrerer en fortløpende danningsprosess, hvor ulike forståelser blir sammensatt til en estetisk komposisjon som skaper ny innsikt.