Hva tenker barn og unge med cochleaimplanat om sin kommunikasjon med hørende jevnaldrende?

Abstract

Bakgrunn: Etter flere år som spesialpedagog i arbeid med barn med cochleaimplantat har jeg tenkt mye på hvordan det går med disse barna som tenåringer. Det er de første barna som fikk cochleaimplantat så tidlig at de nå har fått mange erfaringer med å høre med cochleaimplantat. Men de har ingenting annet å sammenligne med og hva tenker de selv om si situasjon? Jeg ville med denne studien finne ut hvordan de har det i et felleskap og samspill som er preget av lyd og tale.

Tema: Denne studien omhandler barn og unge med cochleaimplantat sine egne tanker rundt kommunikasjon med jevnaldrende. Hvordan oppfatter de hva som blir sagt og hvordan fungere de i interaksjon og kommunikasjon med jevnaldrende

Problemstilling: Formålet er å øke kunnskapen og bidra til at disse informantenes erfaringer kan bidra til økt inkludering for barn og unge som har eller vil få cochleaimplantat. Hva tenker barn og unge med cochleaimplantat om sin kommunikasjon med hørende jevnaldrende?

Metode: Dette er en kvalitativ studie med intervju som metode. Informantene er intervjuet om sine erfaringer og refleksjoner rundt sin egen situasjon. Utvalget besto av tre barn mellom 11 og 14 år som hadde bilaterale cochleaimplantater og gikk på skole på hjemstedet. Det er gjennomført semi- strukturerte intervjuer med intervjuguide. Intervjuene ble tatt opp på video og transkribert.

Funn: Informantene med cochleaimplantat i studien virker tilsynelatende å ha det bra og trives med sin situasjon. De synes det er bra med cochleaimplantat og sier også at de høre bra. Et viktig funn er at de unge bruker flere strategier for å få interaksjonen til å fungere og ikke bryte samme. Strategiene de bruker er at de later som de forstår, ber om oppklaringer og repetisjoner, får hjelp av venner og unngår situasjoner. Og når alt kommer til alt viser det seg at en stor det av inkluderingen er overlatt til barn. Deres omgivelser er tilrettelagt og tilpasset dem når de hører, men ikke når implantatet er i ustand, og informantene er døve.