| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg de norske tegneseriene Nemi og Pondus. Mer spesifikt handler den om hvordan mannlige og kvinnelige karakterer i tegneseriene skaper mening. Målet med oppgaven er å besvare problemstillingen Hvordan opptrer mannlige og kvinnelige karakterer som aktører i meningsutvekslingen i et utvalg norske tegneserier? Problemstillingen blir besvart både gjennom kvantitative og kvalitative analyser. Fire tegneseriealbum utgitt over en periode på tolv år blir undersøkt i den kvantitative analysen. Videre blir én stripe fra hvert album gjenstand for en kvalitativ analyse. De kvalitative analysene er hovedsakelig basert på sosialsemiotisk teori og metode, med innslag av tegneserie- og kjønnsteori.
Sentrale funn i oppgaven viser forskjeller i mannlig og kvinnelig representasjon på flere plan. Med utgangspunkt i andelen tegneseriestriper, viser resultatene en vesentlig høyere representasjon av begge kjønn i Pondus vis-à-vis Nemi. En annen observasjon er at de mannlige aktørene i begge tegneseriene ofte gjør seg selv til latter eller blir gjort til latter ved hjelp av andre. Dette skjer gjerne på forskjellig vis; i Pondus ved hjelp av bildene, og i Nemi ved hjelp av verbalteksten. I forlengelsen av dette antyder det at aktørene i Pondus primært skaper mening når de gjør noe, mens aktørene i Nemi primært skaper mening når de sier eller tenker noe. Gitt tegneseriemediets vanlige avisstripeformat, med striper på tre eller fire ruter, skapes det dermed et inntrykk av at tegneserien Pondus har et stramt, narrativt handlingsforløp, mens tegneserien Nemi har en mer reflekterende og filosofisk stil.
Siden oppgaven er en del av en masterutdanning i norskdidaktikk, er det også gjort rede for didaktiske tanker rundt bruken av tegneserier i skolen. Her blir de fire stripene fra den kvalitative analysen spesielt trukket frem. | nb_NO |
