I hvilken grad utfordrer en eksamensoppgave for VG3 elevenes evne til kritisk literacy Kreativitet og ambivalens : analyse av en eksamensoppgave og 12 besvarelser

Abstract

Denne masteroppgaven i norskdidaktikk handler om hvordan elever kan utvikle evnen til kritisk literacy i arbeid med sakprosatekster i norskfaget. Sakprosa er våre hverdagstekster, samtidig som sakprosatekster representer makt. Det å kunne lese sakprosa kritisk er derfor viktig for å kunne være en aktiv og selvstendig deltaker i vårt demokrati. For å kunne lese sakprosa kritisk trenger elevene et analyseverktøy som gir dem et godt nok utviklet metaspråk, og de trenger gode oppgaver som utfordrer deres evne til kritisk literacy. Formålet med denne studien er å svare på oppgavens problemstilling : I hvilken grad utfordrer en eksamensoppgave for Vg3 elevenes evne til kritisk literacy - Analyse av en eksamensoppgave og 12 eksamensbesvarelser

Problemstillingen blir besvart ved hjelp av kvalitativ metode i min analyse av tre ulike teksttyper: et eksamenssett for norsk hovedmål Vg3, en sakprosatekst og tolv eksamensbesvarelser. Det teoretiske utgangspunktet for denne masteroppgaven bygger på teori fra literacy-forskning og kritisk diskursanalyse.

Mine analysefunn i denne oppgaven viser at sakprosa og skjønnlitterære tekster som benyttes som tekstvedlegg i eksamenssettet behandles ulikt med tanke på redigering kontekstualisering. Dette funnet gir grunn til å hevde at eksamensoppgaven bryter med sentrale tekstvitenskaplige perspektiver og Læreplanen i norsk. Dessuten bidrar dette til at elevene får dårligere forutsetninger for å kunne lese og analysere sakprosateksten kritisk.

Analysefunn gjort i min analyse av de tolv eksamensbesvarelsene indikerer at eleven i generelt liten grad får til å lese tekstene kritisk fordi de for det første vektlegger sakprosatekstens innhold, med andre ord sak, i langt større grad enn hvordan teksten blir språklig framstilt. For det andre viser min analyse av eksamensbesvarelsene en tendens til at elevene analyserer sakprosateksten hovedsakelig på et overordnet tekstnivå, og at deres retoriske analyser til en viss grad framstår som instrumentelle og formalistiske. Det kan derfor tyde på at elevene i mitt datamateriale ikke har et godt nok utbygd metaspråk for å analysere sakprosatekster på et mikronivå