De yngste barna og bruksting: en hermeneutisk fenomenologisk inspirert studie av barns meningsskaping gjennom bruksting

Abstract

Hensikt: Min studies spørsmål er å beskrive hvordan de yngste barna skaper mening gjennom bruk av bruksting. Bruksting forståes som de tingene i barnehagen som ikke er leker eller arkitektur. Det kan være spisebestikk, feiebrett, bord og stoler. Hensikten med studien er å forsøke å forstå barnas omgang med bruksting og hvordan de påvirker deres liv i barnehagen. Som teoretisk grunnlag for studien ligger Martin Heideggers(2007) filosofi om ting fra boken Væren og tid til grunn. Jeg er også inspirert av Tim Dants (2008) begrep pragmatisk interaksjon, hvor han beskriver hvordan mennesker interagerer med bruksting. Jeg har også brukt Torben Hangaard Rasmussens (2003) fenomenologiske perspektiver på barns lek med ting. I oppgaven forsøker jeg å forstå barns meningsskaping med bruksting ut ifra de ulike forståelseskategorier jeg finner i min lesning av teorien.

Metode: Studien er inspirert av en hermeneutisk fenomenologisk vitenskapsteoretisk posisjon som søker etter å forstå meningene som ligger bak de yngste barnas bruk av bruksting Feltarbeidet som er gjort i forbindelse med studien er gjort som deltagende observasjon i en barnehage i Oslo sør over ti dager.

Resultat: Studien min viser at det kan være meningsfullt å beskrive barnas meningsskaping med de begrepene som er hentet fra Heidegger, Dant og Rasmussen. Studien viser at barna interagerer med bruksting gjennom lek, undersøkelse og hvilken funksjon brukstingene har. Studien viser også at Heideggers begreper forhånden og tilhånden kan være sentrale i forståelsen av barns meningsskaping med brukstingene. Studien viser også at brukstingene kan forstås ut ifra et medborgerperspektiv som baserer seg på deltakelse og medvirkning.