| dc.description.abstract | Oppgava drøfter hva slags lesing og lesediskurser tekstutvalg og tekstoppgaver i fire norsklærebøkers tekstsamlinger på 1.trinn i studieforberedende program fremmer. Lærebøkene er skrevet etter den reviderte utgava av læreplanen i norsk (NOR1-05) fra 2013 som likestiller sakprosa og skjønnlitteratur. Oppgava er blant annet forankra i Ullströms oppgavekateorier, Skjelbreds forskning på oppgaver i naturfagsbøker og Roz Ivanič ulike diskurser for skriving som her overføres til lesing. Tekstsamlingenes tekstutvalg undersøkes og tekstoppgavene analyseres med diskursanalysa som analysemetode.
I oppgavas første del redgjøres det for metodevalg og forskningsprosess, i tillegg presenteres teori, Ivaničs diskurser for skriving og tidligere forskning på oppgaver. Etter metode, teori og forsking, blir antall sider med sakprosatekter talt opp, samtidig som tema, forfattere og sjangerutvalg blir vist fram og kommentert. En viktig del av oppgava er kategorisering av tekstsamlingenes 425 oppgaver med påfølgende diskursanalyse av et utvalg oppgaver fra to av kategoriene.
Hovedfunnet når det gjelder sakprosautvalget er at det ikke har endra seg noe særlig fra Ove Eide talte opp sakprosaandelen i 19 tekstsamlinger i 2009. Det er i dag stor variasjon fra lærebok til lærebok og prosentandelen med sakprosa varierer fra ca. 16-37%. Sjangerutvalget i tekstsamlingene er noe endra fra professor i sakprosa Johan Tønnesson i 2002, undersøkte lærebøker og begrunner et ensidig tekstutvalg med kanontenkning og lærebokas lange levetid. Dagens lærebøker viser en større bredde i tekstutvalget og de ligger alle tett opptil Kunnskapsløftets føringer om samtidstekter i elevens levetid og en tydelig tilnærming til en mer kritisk lesing. Temamassig er tekstsamlingene i hovedsak basert på å møte elevenes interesse og at motivasjon er en viktig faktor når sakprosatekstene velges ut.
Når det gjelder tekstoppgavene gitt til sakprosatekstene, viser det seg at oppgavene er leserorienterte og i for liten grad hjelper eleven inn i en kritisk lesning. Eleven bør oppfordres til faglighet gjennom bruk at fagbregreper i oppgaveteksten. Oppgaveutvalget legger ikke tilstrekkelig til rette for lesekompetansen som kreves for kritisk lesning. Alt for mange av oppgavene har funksjonen lesekontroll eller er det Ullström kaller for arbeidsoppgaver. Andre oppgaver er ikke gode leseoppgaver fordi de fører eleven vekk fra teksten og ut i andre aktiviteter. Oppgaver som fremmer en kritisk leseopplæring av sakprosa og er i samsvar med moderne læringsteori og lesemetodikk, er de som er kategorisert i kategori B, Forberede, utføre og bearbeide, kategori C, Tolke, og sammenholde og D, Reflektere og vurdere. Kategori D er oppgaver som øver eleven i å nå de øverste kompetansemålene for lesing, men utgjør bare 15% av alle oppgavene i tekstsamlingene. Det betyr at eleven som jobber mot en over middels karakter, i for liten grad har oppgaver nok som øver henne fram mot den kompetansen. Den subjektive lesetilnærminga de fire lærebøkene stiller seg bak er ikke like heldig når det dreier seg om lesing av sakprosatekster. Det er annerledes å lese sakprosa enn skjønnlitteratur og derfor må også oppgavene være ulike. Lærebøkene velger en eklektisk tilnærming til diskurser for lesing. Det gir leselæreren stor valgfrihet, men kan også føre til en uklarhet for hvordan den andre leseopplæringa av sakprosa skal være i den videregående skole. Forlaga har en plikt overfor elevene til at tekstsamlingene skal være gode og moderne og fremme den leseopplæringa som kreves i dag for at elevene skal bli kompetente, kritiske og lesende deltakere i samfunnet. Tekstsamlingene bør inneholde et bredt utvalg av gode, tydelige og leservennlige sakprosatekster og et godt utvalg av faglig gjennomtenkte oppgaver som kan øve Vg1-elevene opp til kritisk lesning. | nb_NO |
