| dc.description.abstract | Vurderingsforskriften pålegger alle lærere å gjennomføre egenvurdering som en del av den obligatoriske opplæringen. En måte å gjøre det på, er skriving av refleksjonstekster. Analyseobjektet i denne oppgaven er refleksjonstekster skrevet av en niendeklasse gjennom et skoleår. Elevene skrev tre refleksjonsnotat (tenketekster) underveis, og en presentasjonstekst mot slutten av skoleåret. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan utvikler elever sine refleksjonstekster gjennom et skoleår i norsk skriftlig på ungdomstrinnet, og hvordan kan skriving av refleksjonstekster bidra til å utvikle elevers metakognitive kompetanse?
I denne oppgaven ses refleksjon på som et middel til å utvikle metakognitiv kompetanse, fordi refleksjonstekster er en sjanger som knytter sammen språk, tanke og tanke om tanken. Begrepet metakognisjon forstås i lys av teoriene til Vygotskij og Flavell. Sammen med metodene ordsky og grounded theory legger teoriene grunnlag for analyse av datamaterialet. Siktemålet med oppgaven er ikke bare å analysere og isolere metakognitive element, men også å vise en måte å gjøre det på.
Ordsky ble benyttet som en metode for å komme i gang med, og gi analysen retning. Det ble laget en ordsky for det første refleksjonsnotatet, en for det andre, en for det tredje og en for presentasjonsteksten. Ved bruk av størrelsesforhold viser ordskyen hvilke ord elevene har brukt mest i de ulike tekstene. På den måten viser ordskyen hva elevene er opptatt av og hva de vektlegger i refleksjonstekstene de skriver. Ordsky kan ikke brukes alene. Derfor ble alle setningene som inneholder de tre største ordsky-ordene i hver tekst isolert og analysert ved bruk av grounded theory. Denne analysen resulterte i 21 kategorier som enten er rent tekstlige, som påvirker det tekstlige over tid eller som er rettet mot element som ikke er rent tekstlige. Hver kategori er kompleks og består av ulike aspekt som varierer fra å være svært konkrete (tekstnære) til svært abstrakte (refleksive). Disse kategoriene plasseres i teksttrekanten (etter Hillocks og Hoel). Teksttrekanten synliggjør likheter og forskjeller på refleksjonstekstene. Analysen viser at for å bruke teksttrekanten på refleksjonstekster, må den utvides.
Denne utvidelsen kan gjøres på to måter: (1) Ved å plassere kategorier som er relatert til det tekstlige rundt teksttrekanten og (2) ved supplere teksttrekanten med en ekstra trekant som omfavner de utenomtekstlige aspektene. Denne trekanten kalles den metakognitive trekanten. Den metakognitive trekanten kan brukes på spesifikke kategorier samtidig som den kan brukes på, og kombineres med alle nivåene i teksttrekanten. Denne sammensmeltingen kalles refleksjonstrekanten.
Analysen av datamaterialet består av to deler. Den første kalles klasseanalysen, og den andre elevanalysen. I klasseanalysen benyttes metoden som er beskrevet ovenfor, der utvalgte sitat belyses i forbindelse med kategorien og aspektet de tilhører. I elevanalysen analyseres refleksjonstekstene til to elever i sin helhet. Analysen viser at elevenes refleksjonstekster i forbindelse med skriveopplæringen i norsk, utvikler seg til å bli mer vurderende, og dermed mer kognitive og metakognitive gjennom skoleåret. Analysen viser også at det er usikkert om skriving av refleksjonsnotat er grunnen til at refleksjonstekstene er mer metakognitive mot slutten av skoleåret. Det er større sannsynlighet at faktorer som oppgavetekst, tekstens form og funksjon og tid, er utslagsgivende for utviklingen | |
