| dc.description.abstract | Tema i denne avhandlingen er tiendeklasseelevers holdninger til og forståelse av nabospråkene dansk og svensk. Utgangspunktet for avhandlingen har vært å finne ut av hvilke holdninger tiendeklassinger ved tre skoler i Norge har til nabospråkene, og om holdningene har noen sammenheng med forståelsen de har av språkene. Undersøkelsen er bygget opp av tre delundersøkelser hvor den største er holdningsundersøkelsen. Holdningsundersøkelsen inneholder et spørreskjema som 146 elever har besvart, og i tillegg et spørreskjema besvart av 13 lærere. Videre omfatter undersøkelsen en forståelsesundersøkelse. I denne delundersøkelsen hat vi testet elevenes nabospråksforståelse gjennom å vise dem et utklipp fra et TV-program med henhodsvis dansk og svensk tale. Den siste undersøkelse er en intervjuundersøkelse som består av 18 dybdeintervju av ni jenter og ni gutter. Som variabler har vi studert dataene i lys av geografi og kjønn. Vi besøkte tre skoler tre forskjellige steder i Norge (Østfold, Aust-Agder og Møre og Romsdal) for å finne ut av hvorvidt det eksisterer varierte holdninger til og forståelse av nabospråk avhengig avhengig av hvor man bor. Er det for eksempel slik at de som bor nærmere Danmark eller Sverige opplever større tilknytning til dansker eller svensker? Og er språkforståelsen bedre om man bor nærmere grensene? I tillegg har vi studert hvorvidt det er noen forskjeller mellom kjønn på disse spørsmålene, en elementær variabel innenfor sosiolingvistikk. Resultatetene viser at holdningene til dansk og svensk varierer mellom skolene. Hvor nærmere man bor grensen ser ut til å ha en virkning på både holdninger og forståelse. Likevel er ikke forskjellene så tydelige som man kanskje skulle anta. Aust-Agder-elevene skiller seg ut ved å forstå både dansk og svensk best. Aust-Agder mest positive til dansker Undersøkelsen vår viser at det er en sammenheng mellom hvilke holdninger man har utviklet og hvor godt man forstår nabospråkene. Tiendeklassingene vi har spurt reflekterer godt, viser høyt modenhetsnivå og virker optimistiske med tanke på å bevare nabospråkene og det skandinaviske fellesskapet. For øvrig forteller undersøkelsen at holdningene og forståelsen henger nært sammen med hvorvidt man har fått nabospråksundervisning. Hvilke holdninger lærerne har ser ut til å spille en viktig rolle for hvordan elevene ser på viktigheten av dansk og svensk. Østfold-elevene som har fått dårligst nabospråksundervisning ser i mindre grad meningen med emnet. Motsatt ser Aust-Agder-elevene i større grad verdine av å få opplæring i dette, og lærerne her har også vektlagt emnet mer. | |
