| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å sette søkelyset på de yngste barna i barnehagen knyttet til en profesjonell praksis. Jeg vil være med på å gi et innspill til hvordan en profesjonell praksis kan utvikle seg. En praksis hvor etisk omsorg, kropp og følelser er en del av det daglige arbeidet. Hvor det å være profesjonell er knyttet til det en gjør og ikke det en er (Osgood, 2006).
Jeg har i lengre tid vært opptatt av møtene mellom barna og de voksne og hva slags relasjoner som skapes mellom dem. Vi skriver ofte om relasjoner uten at det kroppslige kommer til syne, jeg har ønsket å belyse at relasjoner skapes gjennom kroppen. De yngste barna er alltid i bevegelse og eksperimenterer med kroppene sine. De voksne beveger seg også, men har ofte en annen logikk.
Med å se på bevegelsene som er mellom barna og de voksne, kan en få øye på, og mulighet til å følge lines of flight - fluktlinjer, hvor barna er midt i lærerike og for dem spennende eksperimenteringer i møte med omverdenen.
Jeg har hatt et ønske om å se på hva konsekvensen blir, hvis vi starter å se på pedagogisk praksis med utgangspunkt i hendelser. Hendelser som små utsnitt av hverdagen i barnehagen, som foregår bare i et øyeblikk, midt i alle rutinesituasjonene og aktivitetene. Men som kan gi de voksne mulighet til å følge barnas lines of flight. Hendelser som gir mulighet til å språksette praksis og som kan åpne opp for å se hva slags diskurser som styrer de voksnes handlinger. Men det
Poststrukturelle teorier har inspirert meg til å gå inn i en kaotisk "open-ended" utforskning, som har gitt meg mulighet til å se ting på nye måter, fra nye perspektiver. | en_US |
