| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan kontrafaktisk historie kan anvendes i undervisningen og hvilken påvirkning denne metoden har på både elever og lærere. Studien er gjennomført som en kvalitativ intervju-undersøkelse ved en skole på Sørlandet, hvor to undervisningsopplegg ble utformet og testet på henholdsvis 6. og 9. trinn. Oppleggene var designet for å fremme historiebevissthet, kritisk tenkning, og engasjement blant elevene gjennom bruk av kontrafaktisk tenkning og simuleringer.
For 6. trinn ble det laget et undervisningsopplegg hvor elevene forsket på egen familiehistorie og laget alternative tidslinjer basert på "hva hvis"-spørsmål, for eksempel hva som kunne skjedd hvis bestemoren ikke hadde møtt bestefaren. På 9. trinn gjennomførte elevene et strategisk brett- og rollespill som simulerte forløpet til første verdenskrig. Her skulle elevene forhandle, lage allianser og oppleve krigen fra ulike perspektiver.
Datainnsamlingen bestod av kvalitative intervjuer med både elever og lærere etter gjennomføringen av undervisningsoppleggene. Analysen viser at bruken av kontrafaktisk historie bidro til økt historisk empati, historiebevissthet, konsekvenstenkning, engasjement og motivasjon blant elevene. Lærerne rapporterte også om positive erfaringer, men påpekte utfordringer knyttet til tidsbruk og ressurskrevende planlegging. Studien viser at kontrafaktisk historie kan være et verdifullt verktøy i undervisningen, som hjelper elever med å forstå historiske sammenhenger og utvikle kritisk tenkning.
Oppgaven konkluderer med at kontrafaktisk historie har potensial til å berike samfunnsfagundervisningen ved å gjøre læringen mer aktiv og deltagende for elevene. For lærerne ble kontrafaktisk historie en ny undervisningsmetode som fremmet læring og engasjement hos elevene. Samtidig understreker den viktigheten av nøye planlegging og refleksjon for å sikre at metodene blir innlemmet på en måte som fremmer læringsutbytte. | |
