Show simple item record

dc.contributor.advisorKuvoame, Moses Deyegbe
dc.contributor.authorRulnes, Malin Sagafoss
dc.date.accessioned2024-08-22T16:41:19Z
dc.date.available2024-08-22T16:41:19Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.usn:wiseflow:7109367:59095796
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3147665
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractMange barn utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner hvert eneste år, på tross av de strenge lovgivningene og menneskerettighetene vi har i Norge. Dette forskningsprosjektet handler om hvordan et utvalg av fagpersoner jobber for å forebygge vold og overgrep mot barn, samt hva de ser på som utfordrende i arbeidet. Problemstillingen til prosjektet er som følger: Hvordan jobber ulike fagprofesjoner for å forebygge vold og overgrep mot barn i nære relasjoner. For å belyse denne problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: 1) Hva vektlegger et utvalg fagpersoner som viktig for å forebygge vold og overgrep mot barn? 2) Hvordan fungerer det tverrfaglige samarbeidet? 3)Hvilke utfordringer forteller fagpersonene at de møter i arbeidet? 4) Hvordan vurderer fagpersonene sin egen kompetanse i arbeidet med tematikken? Målet med prosjektet er å sikre mer kunnskap om forebyggende arbeid, rundt vold og overgrep mot barn, samt øke kunnskap om hvilke utfordringer fagpersoner kan stå ovenfor. Metode: Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming, og brukt intervju som metode. Datagrunnlaget er semistrukturert intervjuer med fire fagpersoner, en barnehageleder, en lærer på grunnskolen, en barnevernspedagog og en SLT koordinator. Det har vært en fenomenologisk tilnærming til datainnsamlingen. Målet har vært å undersøke deltakernes erfaringer, meninger og opplevelser om å for å forebygge vold og overgrep. Intervjuene har vært grunnlaget for analysen, og er fortolket gjennom et hermeneutisk vitenskapssyn. I analysen har jeg brukt Braun og Clarke sine seks steg for tematisk analyse. Resultat: Resultatene knyttet til forskningsspørsmål 1 kommer det frem at å lære barn og unge, samt ansatte er viktig i det forebyggende arbeidet. Videre kommer traumebevist omsorg frem som et forebyggende tiltak. Forskningsspørsmål 2 viser at deltakerne har varierende erfaringer med samarbeidet, samt savn av tverrfaglige møter. I forskningsspørsmål 3 kommer det frem at det er mangel på ressurser. Mens i forskningsspørsmål 4 er resultatet at deltakerne forteller at de har kunnskap og erfaring, men at det er flere områder de kunne ønsket mer erfaring. Økt kompetanse blir trukket frem som et viktig element i det forebyggende arbeidet. Forskningsprosjektet kommer ikke med en fasit på hvordan jobbe forebyggende eller hvordan utfordringene bør løses, men tar for seg ulike forslag og tilrettelegginger som kan gjøre det enklere.
dc.description.abstractMany children are exposed to violence and abuse in close relationships every single year, despite the strict legislation and human rights we have here in Norway. This research project is about how a selection of professionals work to prevent violence and abuse against children, and what they view as challenging in their work. The research question for the project is as follows: How do different professions work to prevent violence and abuse of children in close relationships. To shed light on this issue, the following research questions were used as a point of departure: 1) What do the professionals emphasize as important for preventing violence and abuse of children? 2) How does interprofessional collaboration work? 3) What challenges do professionals tell us they face in their work? 4) How do the professionals assess their own competence in working with the issues. The aim of the project is to gain more knowledge about preventive work around violence and abuse against children, as well as increase knowledge about the challenges professionals may face. Method: I have chosen a qualitative approach and used interviews as a method. The data are semi-structured interviews with four professionals, a kindergarten leader, a teacher in primary school, a child welfare educator and an SLT coordinator. There has been a phenomenological approach to data collection. The goal has been to examine the participants' experiences, opinions, and experiences about preventing violence and abuse. The interviews have been the basis for the analysis and have been interpreted through a hermeneutic view of science. I used Braun´s and Clarke´s six-steps thematic analysis to analyze the empirical data generated by the interviews. Results: The results related to research question 1 show that teaching children and young people, as well as staff, is important in the preventive work. Furthermore, trauma-aware care emerges as a preventive measure. Research question 2 shows that the participants have varying experiences of the collaboration, as well as a lack of interdisciplinary meetings. Research question 3 shows that there is a lack of resources. While in research question 4, the result is that the participants say that they have knowledge and experience, but that there are more areas they would like more experience. Increased competence is highlighted as an important element in the preventive work. The research project does not provide a definitive answer to how to work preventively or how the challenges should be solved but deals with various proposals and facilitations that can make it easier.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleForebygging av vold og overgrep mot barn: En kvalitativ undersøkelse av hvordan ulike fagprofesjoner arbeider for å forebygge vold og overgrep mot barn i nære relasjoner
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record