| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er hvordan vi kan bruke kunstig intelligens i planleggings- og gjennomføringsfasen av norskundervisning. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «På hvilken måte kan elever og lærere bruke kunstig intelligens som et hjelpemiddel i norskfaget med fokus på skriveoppgaver og skrivedidaktikk?».
Bakgrunn for masteroppgaven er bøkene Læreren møter ChatGPT (2023) av Eyvind Elstad og KI i skriveopplæringen (2024) av Agnar Lirhus. Disse bøkene åpnet opp for å kunne se bruken av kunstig intelligens i sammenheng med undervisning. Det har samtidig blitt skrevet en del artikler om ulik bruk av ChatGPT i skolen, noen mer negative enn andre. Splittelsen i fagmiljøet er stort, og per dags dato tilbys det bare en form for kunstig intelligens ved to kommuner i Norge. Disse to kommunene er Randaberg og Oslo, som begge har laget en KI-ressurs til sine utdanningssektorer. Det skal da i teorien ikke være noe problem for andre kommuner å følge disse to, men flere kommuner har valgt å sperre tilgangen til ChatGPT for elevene. Det er derfor nødvendig å se på hvilke muligheter og utfordringer som medfølger å bruke KI i skolen.
Oppgaven tar utgangspunkt i kvalitative intervjuer med KI-ene Gemini og ChatGPT. Det ble gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med Gemini og åtte med ChatGPT, hvor fire var semistrukturert og fire var ustrukturert. Bakgrunn for valg av en kombinasjon av semistrukturert og ustrukturert intervju var for å kunne teste ut KI-ene i dybden.
Funnene i analysen viste både styrker og svakheter hos begge KI-ene. Gemini kom svakest ut, og ble vraket for nærmere utforskning. ChatGPT viste at dersom den får tilgang til all den informasjonen den trenger, kan den produsere skriveoppgaver enkelt og raskt. Dette vil frigjøre mye tid for læreren som læreren heller kan bruke på elevrelasjoner. Elever får også tilgang på informasjon enkelt og raskt, men trenger opplæring i KI-literacy for å kunne bruke KI effektivt og smart. KI vil kunne hjelpe elever og lærere i sine arbeid med gjennomføring av skriveoppgaver i norskundervisningen, innenfor alt mellom grammatikk til kildehenvisning.
Funnene indikerer at ved å ta i bruk kunstig intelligens vil læreren kunne lage differensierte oppgaver for elevene, samtidig som elevene styrker sin kognitive utvikling ved å ta i bruk kunstig intelligens som et hjelpemiddel. Skolen bør ta i bruk moderne hjelpemiddel, fremfor å tviholde på tradisjonelle verktøy. Lærerens rolle vil bevege seg fra å være en tradisjonell kunnskapsformidler, til å bli en veileder innenfor kunstig intelligens.
Nøkkelord: Kunstig intelligens, KI, ChatGPT, Gemini, differensierte skriveoppgaver | |
