"Det er nemlig ikke så lett som at alle identifiserer seg som enten mann eller kvinne"

Abstract

I denne masteroppgaven anvender jeg kritisk diskursanalyse til å undersøke hvordan samfunnsfagslæreverk for mellomtrinnet behandler kjønnsidentitetstematikk. Gjennom oppgaven er jeg interessert i å undersøke hvilke kjønnsidentitetsforståelser lærebøkene produserer og hvorvidt disse viderefører begrensede eller mangfoldige muligheter for kjønn. Analysematerialet består av utvalgte tekster fra læreverkene til Aschehoug (Arena), Cappelen Damm (Skolen) og Gyldendal (Refleks). Dette er tekster fra tre store forlag i samfunnsfagundervisningen i skolen. Gjennom analysen har jeg identifisert fire diskurser om kjønnsidentitet: en rettighetsorientert diskurs, en identifiseringsdiskurs, en normkritiskdiskurs og en begrepsdiskurs.

Kjønnsidentitet var inkludert som tema i alle læreverkene, og verdier som mangfold og inkludering var gjennomgående og synlig i analysematerialet. Alle de undersøkte læreverkene i denne oppgaven har kjønnsidentitetsdefinisjoner som vektlegger individets selvbestemmelse. Samtidig argumenterer jeg for at diskursene på ulike måter også inneholder andregjørende formuleringer som kan bidra til å videreføre cisnormativitet. Kjønnsidentitet er komplekst og det debatteres om skolens rolle knyttet til denne undervisningen. På bakgrunn av feltes kompleksitet anerkjenner jeg at dette ikke er et lett felt for lærere og lærebokforfattere å navigere gjennom. Jeg argumenterer i tråd med teori og tidligere forskning på feltet, at det er behov for et tydelig normkritisk perspektiv, både i læreverk og i samfunnsfagundervisningen, for å motvirke eventuelle marginaliserende praksiser.

In this master thesis I use critical discourse analysis to investigate how social study teaching aids for the upper primary level treats and works with gender identity as a theme. Within my thesis I aim to investigate what kind of understanding of gender identity the teaching aids present and if they promote limited or diverse possibilities for gender. In the analysis I include literary works from Aschehoug (Arena), Cappelen Damm (Skolen) and Gyldendal (Refleks). These are texts from three major publishers in the field of social studies education. Through this analysis I have identified four discourses about gender identity: a rights-oriented discourse, an identification discourse, a norm-critical discourse, and a term discourse.

Gender identity was an included theme in all teaching aids, and values like diversity and inclusion was seen through and accounted for in the analysis. All the investigated teaching aids in this thesis has gender identity definitions that emphasize the individual’s self-determination. At the same time, I argue for the discourses in different ways that contain oppressive formulations that can contribute to promote cisnormativity. Gender identity is complex, and it is debated about the school’s education and role with it. Based on the complexities of this field I recognise that this field is challenging for both teachers and teaching-aids-writers to navigate. I argue that theory and earlier research express a need for a clear norm critical perspective, both in teaching aids and in social studies education to fight against possible marginalizing practices.