Veiledning for foreldre som har barn med atferdsvansker: En kvalitativ studie om hvordan foreldre opplever veiledningen de får i De Utrolige Årenes foreldreveiledningsprogram

Abstract

Bakgrunnen for denne undersøkelsen var å få en dypere innsikt i behovene til foreldre som har barn med atferdsvansker, spesielt i forbindelse med foreldreveiledning. Problemstillingen jeg ønsker å belyse gjennom forskningen er: “Hvordan opplever foreldrene veiledningen de får i De Utrolige Årenes foreldreveiledningsprogram?” For å utforske dette, gjennomførte jeg tre kvalitative fenomenologiske forskningsintervjuer med foreldre som hadde deltatt på De Utrolige Årenes (DUÅ) foreldreveiledningsprogram i løpet av det siste året. Forskningen har en abduktiv tilnærming, med en hermeneutisk fortolkning. Datasettet blir analysert og bearbeidet gjennom en tematisk analyse for å identifisere sentrale mønstre og temaer i foreldrenes erfaringer.

Foreldrene er bosatt i en kommune i Norge som tilbyr foreldreveiledning til familier med barn som har atferdsvansker. I 14 uker deltok foreldrene på foreldreveiledningen én ettermiddag i uken, sammen med fire andre foreldrepar og to veiledere. Sammen reflekterte de over foreldrerollen og utforsket hvilke metoder som bidro til å forbedre samspillet og kommunikasjonen med barna sine. Informantene beskriver en familiedynamikk som var preget av mye utagering, konflikter og generell uro over lengre tid før de deltok på DUÅs foreldreveiledning.

Resultatene viser at etter foreldreveiledningen ble far og mor mer like i oppdragerstilen, samtidig som de utviklet større selvtillit som foreldre. Hjemmesituasjon endret seg til å bestå av mye lek, latter og samtaler. Samholdet og fellesskapet i foreldregruppen viste seg å være en avgjørende faktor for informantenes åpenhet, refleksjon og motivasjon. Funnene viser at verktøyene informantene påpekte som betydningsfulle var at foreldrene brukte mer tid sammen med barna sine, de roste dem mer for positive handlinger, samtidig som foreldrene og barna gjennomførte en tenkepause når situasjonen ble for utfordrende. I løpet av foreldreveiledningen tok foreldrene også i bruk et belønningssystem. Foreldrenes endringer bidro til å redusere barnas atferdsvansker. Informantene gav utrykk for at både foreldrene og barna opplevde mer mestring, selvtillit og anerkjennelse.

Nøkkelord: Atferdsvansker, foreldreveiledning, De Utrolige Årene, foreldreveiledningsprogram, familiedynamikk, foreldrerollen, oppdragelse.

In this study I wanted to learn more about what parents, who have children with behavioral difficulties, need. Especially in the context of parental guidance. The research question I aim to address through this study is: “How do parents perceive the guidance they receive in The Incredible Years early intervention programs for parents?” To explore this, I conducted three qualitative phenomenological research interviews with parents who had participated in the Incredible Years (IY) parenting program within the last year. The research employs an abductive approach with a hermeneutic interpretation. The dataset is analyzed and processed through thematic analysis to identify central patterns and themes from the parents' experiences.

The parents live in a municipality in Norway that offers an early intervention program to families who have children with behavioral difficulties. Over fourteen weeks, the parents attended parental guidance sessions one afternoon per week, together with four other couples of parents and two facilitators. Together, they reflected on parenting roles and explored methods that contributed to improving interaction and communication with their children. The informants describe a family dynamic characterized by conflicts, acting out and frustration before participating in the IY early intervention program.

The results indicate that after participating in the early intervention program, both the mothers and the fathers became more similar in their parenting styles, while also developing better confidence in their role as parents. The home situation transformed to include more playing, laughing and conversations. The cohesion and fellowship within the parental group proved to be a crucial factor for the informants' openness, reflection and motivation. The tools that the parents described as most useful were; spending more time with their children, praising them more for positive actions, and using timeouts when the parent or the child needed to take a break. While participating in the early intervention program, the parents also implemented a reward system. The changes in parenting contributed to a reduction in children's behavioral difficulties. The informants expressed that both the parents and the children experienced increased mastery, confidence and recognition.

Keywords: Behavioral difficulties, parental guidance, parenting training, The Incredible Years, early intervention program, family dynamics, parenting role, upbringing.