En undersøkelse av læreres perspektiver på psykisk helsefremmende arbeid i skolen, og eventuelle endringer i praksis etter innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i LK20

Abstract

Det har vært et politisk mål med skolen i flere tiår at lærere skal arbeide på måter som er psykisk helsefremmende for elevene. Høsten 2020 kom fagfornyelsen, nytt læreplanverk ble tatt i bruk og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring ble implementert, blant annet for å sikre økt fokus på psykisk helsefremmende arbeid. Masteroppgavens formål er å se på lærernes perspektiver på psykisk helsefremmende arbeid og eventuelle endringer etter implementeringen av folkehelse og livsmestring. Jeg har utarbeidet en problemstilling med tre forskningsspørsmål, og for å besvare disse har jeg i denne oppgaven intervjuet fire lærere fra tre ulike bydeler. Tre av dem jobber på mellomtrinnet og en jobber på ungdomsskolen. Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer. Videre benytter jeg en tematisk analyse av de transkriberte intervjuene for å se på lærernes perspektiver på det psykisk helsefremmende arbeidet samt deres tilnærming til sentrale begreper knyttet til temaet.

Resultatene viser at lærerne har en varierende begreps tilnærming, hvor noen knytter blant annet begrepet psykisk helse til et mulighetsperspektiv mens andre til et mer problemorientert perspektiv. Videre viser funnen at lærerne på mellomtrinnet er enstemmige om at psykisk helsefremmende arbeid i form av relasjonsbygging og klassemiljøet er noe de prøver å ha fokus på, men at de ikke har fått noe større fokus på dette enda som følge av implementeringen av folkehelse og livsmestring. Lærerne trekker frem manglende kompetanseheving- og tid som viktige faktorer på den per nå fraværende fokusendringen. Lærerne løfter likevel frem viktigheten av å jobbe med psykisk helse, og en direkte metode de nevner handler om lærer-elev relasjonen. Det de også sier er at det har blitt et større fokus generelt på skolene gjennom de 3-4 ukene hvor lærlingsløypen folkehelse og livsmestring gjennomføres, men ikke noe utover dette. Samlet sett viser resultatene fra intervjuene at lærerne har en høy grad av bevissthet rundt psykisk helsefremmende arbeid, og de eksemplifiserer hva slikt arbeid kan bety i praksis med konkrete eksempler. Ut ifra mine funn har ikke folkehelse og livsmestring hatt store ringvirkninger enda og lærerne- og skolene er ulikt på vei i implementeringsprosessen. I mine funn kan det likevel se ut til at lærerne på ungdomsskolen ligger et godt stykke forran barneskolene, hvor læreren mener at folkehelse og livsmestring faktisk har vært med på å øke fokuset på psykisk helse og helsefremmende arbeid.

It has been a political goal of the school for several decades that teachers should work in ways that promote the mental health of pupils. In the autumn of 2020, came subject renewal, new curriculum work was adopted and the interdisciplinary theme of public health and life management was implemented, among other things to ensure an increased focus on mental health promotion work. The purpose of the Master's thesis is to look at the teachers' perspectives on mental health promotion work and any changes following the implementation of public health and life management. I have drawn up a problem with three research questions, and in order to answer these I have interviewed four teachers from three different districts in this thesis. Three of them work at middle schools and one works at a secondary school.

I have chosen a qualitative research method with semi-structured interviews. Furthermore, I use a thematic analysis of the transcribed interviews to look at the teachers' perspectives on the mental health promotion work as well as their approach to key concepts related to the topic. The results show that the teachers have a varying conceptual approach, with some linking the concept of mental health to an opportunity perspective, while others to a more problem-oriented perspective. Furthermore, the findings show that the teachers at intermediate level are unanimous that mental health promotion work in the form of relationship building and the classroom environment is something they try to focus on, but that they have not yet received any greater focus on this, as a result of the implementation of public health and life skills. The teachers highlight a lack of skills development and time as important factors in the currently absent change of focus. The teachers nevertheless highlight the importance of working with mental health, and a direct method they mention is about the teacher-pupil relationship. What they also say is that there has been a greater focus in general on the schools during the 3-4 weeks where the public health and life management apprenticeship is carried out, but nothing beyond this. Overall, the results from the interviews show that the teachers have a high degree of awareness of mental health promotion work, and they exemplify what such work can mean in practice with concrete examples. Based on my findings, public health and life management have not yet had major ripple effects and teachers and schools are on different paths in the implementation process. In my findings, it may still appear that the teachers at the secondary school are well ahead of the primary schools, where the teacher believes that public health and life skills have actually contributed to increasing the focus on mental health and health promotion work.