Å navigere i "den største frykten"

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er å belyse omsorgsrollen for mannlige barnehagelærere. Dette er en rolle som kan være preget av ulike utfordringer som sjeldent blir belyst, både på arbeidsplassen, i media og i utdanningsløpet. Ved å undersøke hvilke dilemmaer mannlige barnehagelærere beskriver knyttet til denne rollen, ønsker jeg å få et større bilde av denne komplekse tematikken. For å undersøke dette, har den kvalitative forskningsmetoden fokusgrupper blitt brukt. Som teoretisk bakteppe til dette, har jeg benyttet meg av ulike teorier om omsorg, og sett på omsorg i et historisk perspektiv, og med nåtidens briller. Kjønn spiller en stor rolle i denne studien. Kjønnslige perspektiver på omsorgsrollen, menns rolle i barnehagen, og likestillingsaspekter har blitt gransket.

Studien holder seg innen en konstruksjonistisk ramme når det gjelder metode. Kort beskrevet vil det si at virkeligheten ikke fanges inn som en objektiv, absolutt sannhet. Virkeligheten konstrueres gjennom samspill, og er sosialt og samfunnsmessig forankret. Fokusgruppene har blitt tatt opp via båndopptaker, og er i etterkant transkribert og kategorisert. Funnene i denne studien er gjort gjennom tematisk analyse. Dette er en oppgave som er rik på deltakernes uttalelser, erfaringer og meninger. Disse funnene er drøftet i lys av den teoretiske rammen til denne oppgaven. Funnene viser blant annet at erfaring spiller en stor rolle i spørsmålet om de mannlige barnehagelærerne er trygge i sin rolle som omsorgsperson. De fleste deltakere beskriver at de har konkrete forholdsregler for å unngå mistenkeliggjøring, som vil si å bli utsatt for mistanke om å begå seksuelle overgrep av barn. Disse forholdsreglene står i fare for å påvirke mennenes relasjon til barn, som er et viktig perspektiv når det kommer til påvirkning av omsorgsrollen og omsorgsutøvelse. Deltakerne beskriver at kjærlighet, som begrep i barnehagesammenheng, i stor grad henger sammen med omsorgsbegrepet. Kjærlighetsbegrepet, som tradisjonelt assosieres med kvinner når det kommer til forholdet mellom omsorgsperson og barn, kan derfor ses i sammenheng med omsorgsbegrepet.

Deltakerne uttrykker, i samsvar med internasjonale studier, at antall menn ansatt i barnehager er nødt til å øke, om omsorgsrollen blant mannlige ansatte skal normaliseres. At tematikken knyttet til menn som omsorgspersoner i barnehagen bør tematiseres, synliggjøres, og rett og slett snakkes om, er nødvendig for å styrke menn i rollen som omsorgsperson i barnehagen.

The aim of this study is to highlight the role of caretaker for male ECEC-teachers. This role is in danger of being subjected to challenges that is rarely examined or discussed, both in the workplace, in the media, or during the span of their education. By examining dilemmas connected to their role of caretaker, experienced by the male ECEC-teachers themselves, I intend to broaden my perspective of this complex theme. To examine this, I’ve chosen focusgroup as the qualitative method of research. To support this research, the chosen theory consist of various approaches to care, both historical and more modern approaches. Sex plays a big part in this study. Different approaches to what part sex plays when it comes to the role of caretaker is discussed, as well as equality in the workplace, or men in the ECEC in general.

In methodelogical terms, this study is based on constructionism as a way of understanding knowledge. A way of describing this, is that reality is constructed through interaction, and is socially and societally rooted. The focusgroups were recorded by a tape recorder, and was later transcribed and categorized. The research findings are discussed with the help of the chosen theory for this study. The research findings for this study suggests that work experience in the ECEC-field, plays a major role when it comes to whether the male ECEC-teachers were comfortable with their role as caretakers for children, or not. Most of the research participants describe that they have concrete precautions to avoid the risk of being accused of child sexual abuse. These precautions may affect their relation to the children in the ECEC. The research participants describe love as a term that is closely connected to the term care in the ECEC. Love as a term, especially when it comes to the connection between a child and it’s caretaker, is often associated with women.

The research participants express the need for a larger volume of male ECEC-teachers, and ECEC-workers, if the goal is to normalize the role of the male caretaker in the ECEC. This claim is supported by international research. If strengthening the role of male caretakers in the ECEC is the goal, it is certain that the role, and all the challenges connected to the role, needs to be discussed, both in the media, the workplace and at the universities of future ECEC-teachers.