Uaktsomhet i kroppsøving: En kritisk diskursanalyse av rettsavgjørelser

Abstract

Denne studien er designet som en dokumentanalyse. Artikkelen undersøker hvordan uaktsomhet konstrueres i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme. Domstolene representerer den dømmende makten i Norge, og i erstatningssaker vurderer domstolene hvorvidt noen har skyldansvar for en annens skade. Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse er det utvalgte metodologiske rammeverket som benyttes til å ramme inn studien og analysere rettsavgjørelsene. Artikkelen retter oppmerksomheten mot diskurser som konstruerer uaktsomhet i domstolenes begrunnelser. Resultatene viser at rettsavgjørelsene bæres av en juridisk genre, som trekker på diskurser om kroppsøving, risiko og handlingsnormer i kroppsøving. Rettsavgjørelsene synes å fremme en til dels deduktiv undervisningspraksis og at risikovurdering og kontroll med elever har prioritet. For kroppsøving kan det innebære at bevegelsesaktiviteter uten tydelige regler, mangelfull planmessig progresjon og utforskning og øving uten tydelig instruksjon forstås som uforsvarlig. Videre tegnes fysisk størrelse å utgjøre en risiko i faget. En av hovedhensiktene i erstatningsrett er prevensjon. Fra et kroppsøvingsfaglig perspektiv stilles det spørsmål til konsekvensene av disse rettsavgjørelsene og hva de kan medføre for kroppsøvingsfaget.