Bruk av nærmiljøet i undervisning om bærekraftig utvikling

Abstract

Bærekraftig utvikling er et tema vi stadig hører om, da det er hyppig belyst i både samfunnet og i utdanningssektoren. Høsten 2020 trådte den nye læreplanen i kraft, og med den kom de tre tverrfaglige temaene også, hvor et av disse temaene er bærekraftig utvikling. Dette innebærer at bærekraftig utvikling skal trekkes inn i alle fag, og belyses som et sentralt og tverrfaglig tema. Det er derfor viktig med kompetanse og erfaring om hvordan skolen kan bidra til å gi elevene de ferdighetene, kunnskapen og holdningene som kreves for å bidra til en bærekraftig utvikling. Bruk av nærmiljøet har vist seg å skape engasjement hos elevene og bidrar til både økt handlingskompetanse, og bedre relasjoner og kommunikasjon med elevene.

Hensikten med denne masterstudien er å undersøke hvordan naturfaglærere i ungdomsskolen bruker nærmiljøet i undervisningen om bærekraftig utvikling. Studiens problemstilling er: Hvordan bruker et utvalg naturfaglærere i ungdomsskolen nærmiljøet i undervisning om bærekraftig utvikling og hvilke erfaringer gjør de seg ved bruk av nærmiljøet i undervisning om bærekraftig utvikling? Dette undersøkes ved hjelp av intervjuer av tre lærere.

Funnene fra studien viser at lærerne ikke bruker nærmiljøet så ofte som de føler at de burde og/eller vil. Hyppigheten av bruken av nærmiljøet i undervisningen om bærekraftig utvikling påvirkes av flere faktorer, som tid, ressurser, lærerdekning etc. Videre viser funnene at lærerne har en opplevelse av at de var mer ute med elevene før LK20 ble innført, samt at de opplever at elevene er lei av temaet bærekraftig utvikling.

Nøkkelord: bærekraftig utvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, nærmiljø, uteskole, handlingskompetanse, tverrfaglighet, flerfaglighet og kunnskap.

Sustainable development is a topic we hear about all the time, due to its frequency in both society and education. In the fall of 2020, the new curriculum took effect, and with it came three interdisciplinary topics, one of which is sustainable development. This means that sustainable development must be included in all topics in school, and it needs to be highlighted as an important and interdisciplinary topic. Therefore, it is important with both knowledge and experience about how schools can contribute to giving its students those skills, knowledge and attitudes that is required to be able to contribute to a sustainable development. Use of the local environments has been shown to create more engagement with the students, as well as contributing to both increasing students action competence, better relations, and communication with students.

The purpose of this master’s study is to research how science teachers in secondary school use the local environment when teaching about sustainable development. This study ́s problem formulation is: How do a selection of science teachers in secondary school use their local environment when teaching about sustainable development, and what experiences do they gain from using their local environment when teaching about sustainable development? This is researched with interviews of three science teachers in secondary school.

The findings from this study shows that the teachers do not use the local environment as often as they should and/or would like. The frequency of the use of the local environment when teaching about sustainable development is affected by several factors, such as time, resources, how many teachers are available etc. Furthermore, the findings shows that the teachers are of the impressions that they used the local environment more before the new curriculum took effect, in addition they experience that the students are tired of the topic sustainable development.

Key words: sustainable development, education for sustainable development, local environment, outdoor teaching, action competence, interdisciplinarity, multidisciplinary and knowledge.