| dc.description.abstract | Denne master oppgaven tar i bruk brevmetoden for å samle inn kvalitativ data på lærernes innsikt på blokkundervisning. Denne oppgaven bruker en skole som en case, ettersom denne skolen har tatt i bruk blokkundervisning i mange år. Oppgaven setter søkelys på hvordan denne tilnærmingen å planlegge timeplanen på er med på å påvirke elevenes engasjement og dybdelæring, og oppgavens problemstilling er: Hvilken innsikt har lærerne fått om elevenes engasjement og dybdelæring gjennom å undervise i blokkdager?
Oppgaven undersøker en annen måte å planlegge timene på, med en ukjent framtid er det sentralt at elevene utvikler kritisk tekning og god dømmekraft, og blokkdager er en av tiltakene skolene kan innføre for å få til dette. Studien viser til at blokkdager kan være en verdifull fremgangsmåte å fremme elevenes dybdelæring. Dybdelæring er en prosess som er preget av opplæringens verdigrunnlag og engasjementet hos eleven er utviklet gjennom denne prosessen (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 1; Neece, 2019, s. 18)
Oppgaven har tatt i bruk brevmetoden for å innsamle tilstrekkelig empiri for å besvare på problemstillingen. Informantene som har deltatt i studien har blitt strategisk valgt ut av den grunn at de jobber på en skole som tar i bruk blokkdager i undervisningen. Det kommer tydelig fram i deres besvarelse at variasjon av arbeidsformer og fleksibilitet er med på å engasjere elevene i undervisningen. Det empiriske materialet består av 8 brev som er utviklet av 8 lærere fra ulike seksjoner på den gitte skolen, analysen av de åtte brevene ble gjennomført ved å ta i bruk Johannessen, Rafoss & Rasmussens (2018) fire faser innen tematisk analyse.
Det viser seg til at det er flere utfordringer med denne tilnærmingen å planlegge timene på, men med tilstrekkelig bistand fra skoleledelsen i form av kunnskap, ressurser og tilrettelegging for lærersamarbeid kan de ulike utfordringene løses. Med kunnskapsløfte LK06 fikk skoleeierne og skoleledelsen mer frihet til å dirigere skolene og deres behov. Oppgaven vil også trekke fram hvordan utdanningspolitikken har vært med på å få denne tilnærmingen inn til klasserommene og hvorfor desentraliseringen har muliggjort at elevene har fått mer autonomi. | |
