| dc.description.abstract | Matematikkangst, eller matteangst, kan ses på som en psykologisk matematikkvanske, der elever opplever frykt og stress i møte med matematikk, og en risiko er at elever med matteangst unngår matematikk i den grad at det påvirker utdanning og arbeid. Elever med lav mestringstro bekymrer seg mer for sin inkompetanse og hva som kan gå galt, sammenlignet med elever med høy grad av mestringstro. Jeg presenterer Albert Banduras teori om mestringstro og viktigheten av mestringsopplevelser for å redusere grad av angst, hvor mestringsopplevelser er den viktigste kilden til utvikling av mestringstro og troen på egne evner. For å oppleve mestring må man tilpasse opplæringen i henhold til opplæringsloven §1-3.
I denne mastergradsavhandlingen har jeg undersøkt hvordan lærere i videregående skole tilpasser for å fremme mestringstro hos elever med matteangst, innenfor rammene av dagens skole. For å besvare denne problemstillingen har jeg stilt følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan tolkes opplæringsloven §1-3, og hvordan påvirker dette tilpasningen lærerne gjør? og 2) Hvilke muligheter og begrensninger opplever lærerne i sammenheng med tilpasningen?
Dette ble undersøkt kvalitativt, ved semistrukturert intervju av tre lærere ved en videregående opplæring i Sørøst-Norge. Etter tematisk analyse kom jeg frem til følgende funn: Lærerne tolker begrepet tilfredsstillende utbytte ulikt, men har fellestrekk når de nevner viktigheten av å starte nye temaer med noe enkelt, og nivådifferensiering på oppgaver. De påpeker mestringsopplevelser som essensielt for at elevene skal få motivasjon og lyst til å prøve, øke mestringstro og innsatsen de legger i å lære, og utvikle seg videre. Videre viser funnene at lærerne opplever utfordringer ved å tilpasse for mestringstro innenfor rammene ved denne skolen. Dette knyttes til ressurser som tid og økonomi, antall elever i klassen, og at de må utenom læreboken for å finne passende oppgaver for å øke mestringstro. Mangelfull tilpasning kan i verste fall resultere i at elevene ikke består VGO og dermed ikke oppnår studiekompetanse for å komme inn på videre studier. Dette går imot regjeringens fullføringsplan, og kan ha videre konsekvenser for regjeringens mål om et demokratisk og bærekraftig samfunn, hvor deltakelse i utdanning og arbeid er essensielt. Begrensede ressurser kan oppleves belastende for lærerne, og man ser en tendens flere steder: at lærere vurderer å slutte i arbeid på grunn av lite tid og ressurser til å følge opp elever. | |
