| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan romanen Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar tematiserer sosial ulikhet og identitetsutvikling, samt dens relevans i dagens norskundervisning. Bakgrunn for problemstillingen tar utgangspunkt i relevante styringsdokumenter, spesielt overordnet del og læreplanen i norskfaget, som vektlegger både identitetsbegrepet og betydningen av skjønnlitteratur for utviklingen av elevers identitet.
Gjennom en litteraturvitenskapelig tilnærming basert på hermeneutiske prinsipper, foretar jeg en detaljert analyse av romanen med teoretisk forankring i postkolonial litteraturteori og teorier om identitet og identitetsutvikling. Analysen fokuserer på tre hovedtematikker: sosiale ulikheter i skolemiljøet, skillet mellom «oss» og «dem», samt individuell vs. kollektiv identitet. Jeg trekker frem relevante sitater og parafraser fra romanen og knytter disse til det teoretiske rammeverket.
Videre inkluderer oppgaven en didaktisk diskusjon hvor jeg bruker funn fra analysen til å argumentere for Tante Ulrikkes veis (2017) relevans i dagens norskundervisning. Jeg utforsker hvordan litteraturen kan fungere både som «speil» og «vindu», og hvordan dette kan bidra til identitetsutvikling, empati og en dypere forståelse av virkeligheten.
Funnene indikerer at Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar kan fungere som et verdifullt verktøy i dagens norskundervisning. Romanen gir innsikt i sosiale ulikheter og identitetsutvikling gjennom hovedkarakterenes historier, og viser seg å være relevant i dagens norskundervisning i henhold til deler av skolens styringsdokumenter som beskriver skjønnlitteraturens rolle. | |
