Eleven i et system: En kvalitativ undersøkelse av PP-tjenesten sitt systemrettede arbeid i skolen

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan PP-rådgivere kan jobbe systemrettet etter henvisninger rundt enkeltelever. Systemet kan betegnes som elevens læringsmiljø, der eleven må ses som en del av miljøet og samspillet i undervisningen. Det å jobbe med systemet eleven er en del av, har vist seg å være viktig og noe som er anbefalt å gjøres. Likevel er det mindre kjent hvordan arbeidet kan utføres i praksis. Derfor ønsker jeg å undersøke dette dypere. Dette er en kvalitativ undersøkelse, der fire PP-rådgivere har bidratt til å belyse temaet gjennom denne problemstillingen:

Hvordan kan PP-tjenesten uføre et systemrettet arbeid etter henvisninger rundt enkeltelever, og hvilke muligheter ligger i dette arbeidet?

Ut fra intervjuundersøkelsen har jeg kommet frem til fire sentrale funn som bidrar til å undersøke og svare opp problemsstillingen. De sentrale funnene er: PP-rådgivere ser alltid på læringsmiljøet, men det gjøres i ulik grad, PP-rådgivere vektlegger et godt samarbeid med lærere i det systemrettede arbeidet, systemarbeidet er utfordrende å jobbe med og det å jobbe systemrettet er verdifullt. I tillegg til dette har jeg brukt forskning på feltet og systemteori med utgangspunkt i Urie Bronfenbrenner (1917-2005) sin utviklingsøkologiske modell, samt PP-tjenestens mandat som grunnlag for diskusjonen.

Gjennom studiens diskusjon viser funnene og litteraturen at det kan brukes metoder og arbeidsmåter som pedagogisk analyse, modelleringsveiledning, observasjon og samtaler med lærere, eleven og foreldre i det systemrettede arbeidet. Disse metodene kan gi et innblikk i eleven sitt miljø på skolen, og eventuelle påvirkninger på elevens forutsetninger for læring. Studien viser at for å utføre et systemrettet arbeid kreves det kunnskap og kompetanse for både PP-rådgivere og lærere. Det bør også være et tett samarbeid mellom de involverte i arbeidet. Dersom dette oppfylles, vil et systemrettet arbeid være verdifullt og gi mulighet for at det oppdages ytre påvirkninger og eventuelle andre vansker hos eleven. Det kan også gi mulighet for å øke de andre elevenes forutsetninger for læring, da tiltak kan rettes mot systemet i stedet for kun eleven som er henvist.

This master's thesis seeks to study how educational psychologists can exercise a system-oriented approach for referrals of individual children. The system can be defined as the child’s learning environment, where the child should be viewed as a part of this environment and the interactions in the classroom. Working within the system that the child is a part of has been proved to be important and is a recommended course of action. Despite this, it is not widely understood how this approach should be done in practice. Therefore, I wish to study this further. This is a qualitative study in which four educational psychologists have been conducive to shed light on this topic, using the following thesis question:

How can the EP service exercise a system-oriented approach for referrals of individual children, and what opportunities does this approach provide?

Through the interview study, I have arrived at four central findings that can help to study and answer the thesis question. My central findings are: Educational psychologists always check out the learning environment, however, this is done at varying levels; Educational psychologists emphasise a close collaboration with teachers while exercising a system-oriented approach; The system-oriented approach is difficult to exercise; It is valuable to exercise a system-oriented approach. Additionally, I have used research on this topic, primarily the ecological systems theory of Urie Bronfenbrenner (1917-2005), and the EP service mandate as a basis for this discussion.

In this study’s discussion, my findings and literature on the topic shows that methods such as pedagogical analysis, modelling guidance, observation, and conversations with the teachers, child and parents can be used in a system-oriented approach. These methods can gain insight into the child’s school environment and any influences it might have on the child’s prerequisites for learning. This study shows that both teachers and educational psychologists need to be equipped with the right knowledge and competence in order for a system-oriented approach to be properly exercised. There should also exist a close collaboration between everyone involved in this approach. If these requirements are fulfilled, a systematic approach will be a valuable insight that can provide opportunities for the discovery of external influences or any other difficulties the child might have. It can also provide an opportunity to increase the other children’s prerequisites for learning as action can be oriented towards the system itself as opposed to only the child who was referred.