| dc.description.abstract | Nyere forskning indikerer at kvaliteten i den norske barnehagesektoren varierer og generelt er lavere enn forventet. Samtidig tilbringer flertallet av norske barn en stor del av de første leveårene sine i barnehagen, og kvaliteten på barnehagetilbudet er derfor av stor betydning for barns trivsel, utvikling og læring. I det kontinuerlige utviklingsarbeidet som foregår innen barnehagefeltet viser det seg at bruk av pedagogiske programmerer er sterkt utbredt. Denne såkalte «programinvasjonen» (Pettersvold & Østrem, 2019) og dens sammenheng med kvalitetsarbeidet i norske barnehager, danner grunnlaget for denne undersøkelsen.
Undersøkelsen har en systemteoretisk tilnærming og ser nærmere på hvordan barnehagelærere som benytter pedagogisk analyse, erfarer nytten og relevansen av dette verktøyet i arbeidet med å sikre et godt kvalitativt barnehagetilbud. Problemstillingen vil forsøke å avdekke barnehagelærerens erfaringer med pedagogisk analyse og sette søkelys hva de legger i et godt barnehagetilbud. Undersøkelsen har et kvalitativt forskningsdesign, hvor intervju er benyttet for å samle inn empiri. Resultatene fra studien viser at barns trivsel blir sterkt vektlagt når barnehagelærere vurderer barnehagekvalitet, og at god kvalitet beror på en kombinasjon av ulike strukturelle og prosessuelle faktorer ved barnehagens virksomhet. Spesielt blir kompetanse og bemanningstetthet fremhevet som kritiske elementer for barnehagekvalitet. Videre viser resultatene at bruk av pedagogisk analyse som verktøy har hatt en positiv innvirkning på den pedagogiske praksisen, men at dette avhenger av kvaliteten på ulike strukturelle og prosessuelle faktorer. Fellesskap, samarbeid, inkludering og god kompetanse anses som avgjørende for at bruken av pedagogisk analyse skal bidra positivt til arbeidet med å sikre god kvalitet i barnehagen. | |
