| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker samarbeidet mellom nyankomne kongolesiske og rwandiske flyktningeforeldre uten formell skolegang og norske barnehager. Gjennom individuelle intervjuer med fire flyktningeforeldre fra Kongo og Rwanda, undersøkes deres erfaringer med norsk barnehage. Hovedproblemstillingen er: «Hvilke erfaringer har nyankomne kongolesiske og rwandiske flyktningeforeldre uten skolegang med samarbeidet med norsk barnehage?» Drøftingen fokuserer på hvilke implikasjoner disse erfaringene har for hvordan barnehageledelsen kan fremme et mer inkluderende og godt samarbeid med flyktningeforeldre. Det er begrenset forskning på foreldresamarbeid med nyankomne flyktningeforeldre uten skolegang. Denne studien tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet, noe som kan være verdifullt både for praksisfeltet og videre forskning.
Et fokus på flyktningeforeldre uten skolegang er valgt for å forstå hvordan barnehagen kan øke sin kompetanse i samarbeid med denne spesifikke gruppen. Studien benytter en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer med fokus på foreldrenes erfaringer med barnehagen. Flyktningeforeldrene opplevde barnehagepersonalet som vennlige og respektfulle, men språkbarrierer og mangel på tolker skapte utfordringer, spesielt i tilvenningsperioden og hente- og bringesituasjonene. Frykten for barnevernet hemmet kommunikasjon og samarbeid, mens bedre språkkunnskaper hos foreldrene over tid bedret situasjonen. Informantene understreket behovet for tolketjenester og kulturell forståelse fra barnehagens side . Drøftingen belyser viktigheten av kunnskaps- og kompetanseheving for å bygge gode relasjoner med flyktningeforeldre. Det diskuteres hvordan barnehagepersonalet kan forbedre sin kompetanse for å forstå og møte flyktningeforeldrenes kultur, samt viktigheten av språk som en kilde til god kommunikasjon. Studien bidrar med ny innsikt i samarbeidet mellom nyankomne flyktningeforeldre uten skolegang og norske barnehager. Studien understreker behovet for å tilrettelegge for inkluderende praksiser og støttetjenester som tar hensyn til flyktningeforeldrenes unike behov og bakgrunn . Et forslag til videre forskning er å undersøke hvordan myndighetene kan samarbeide tett med ulike institusjoner, som barnehager og andre aktører som har tilgang til flyktninger, for å bygge nettverk mellom majoritets- og minoritetsforeldre slik at de kan hjelpe hverandre. | |
