Vitensenter: Et utvidet klasserom og kompetansebygger for det 21. århundre

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke ulike typer kompetanser elever bør tilegne seg i møte med globale utfordringene for det 21. århundre. Utdanningssystemet er avgjørende for å forberede elevene gjennom kompetanseutvikling, og et utvidet klasserom, som et vitensenter, kan bidra til dette. Problemstillingen som belyses i denne studien er: Hvordan kan bruk av vitensenter i naturfagundervisning på ungdomsskolen bidra til utvikling av kompetanser som er sentrale for det 21. århundre? Masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor tre informanters erfaringer med et vitensenter, spesielt innenfor kompetansebygging, er undersøkt. Gjennom semistrukturerte intervjuer er det samlet inn data av informantenes erfaringer, og det er gjennomført en tematisk analyse for å bearbeide data. Resultatene viser at et vitensenter fungerer som et utvidet klasserom, hvor elevene tilegner seg praktisk erfaring og kunnskap gjennom interaksjon med utstillinger og unike verktøy som ikke kan gjenskapes i klasserommet. Denne praktiske tilnærmingen fremmer kreativitet og problemløsning, og gir «knagger» elevene kan knytte til teoretisk kunnskap de møter senere i livet. Vitensenterets pedagogiske tilnærming fremmer de kognitive og affektive læringsutbyttene gjennom utforskning. Videre fremmer vitensenterbesøk sosialt samspill og styrker læringsmiljøet i klasserommet, noe som er viktig for den sosiale kompetansen til elevene. Frihetsgrader i undervisningen gir elevene mulighet til å ta egne valg og eierskap til læringsprosessen, som fremmer utforskning og kritisk tenkning. En identifisert utfordring er behovet for tettere kobling mellom skolens læreplanmål i naturfag og aktivitetene på vitensenteret. Et godt for- og etterarbeid gir elevene muligheten til å forberede seg før besøket og reflektere i etterkant. På en annen side kan dette være vanskelig å gjennomføre i en ellers krevende og travel skolehverdag. Til tross for dette ser lærerne verdien av en slik kobling og er positive til de mulighetene et vitensenter tilbyr. Oppsummert viser denne studien at et vitensenter er en verdifull ressurs i naturfagundervisningen ved å bidra til faglig forståelse og utvikling av nødvendige kompetanser for fremtiden. Et tettere samarbeid mellom skoler og vitensentre, samt tilstrekkelig med støtte til lærerne for å gjennomføre for- og etterarbeid er nødvendig for å øke læringsutbyttet hos elevene.

The purpose of this study is to investigate the different types of competencies students should acquire in the face of global challenges in the 21st century. The education system is crucial for preparing students through competence development, and an extended classroom, such as a science centre, can contribute to this. The research question addressed in this study is: “How can the use of science centre in science education at the lower secondary school level contribute to the development of competencies that are central to the 21st century?” This master's thesis is a qualitative study examining the experiences of three informants with a science centre, particularly in terms of competence building. Data on the informants' experiences were collected through semi-structured interviews, and a thematic analysis was conducted to process the data. The results show that a science centre functions as an extended classroom, where students acquire practical experience and knowledge through interaction with exhibits and unique tools that cannot be replicated in the classroom. This practical approach promotes creativity and problem-solving and provides "hooks" that students can link to theoretical knowledge they encounter later in life. The science centre’s pedagogical approach promotes cognitive and affective learning outcomes through exploration. Furthermore, visits to science centre’s promote social interaction and strengthen the learning environment in the classroom, which is important for students' social competence. Degrees of freedom in teaching allow students to make their own choices and take ownership of the learning process, which promotes exploration and critical thinking. One identified challenge is the need for a closer link between the school's science curriculum and the activities at the science centre. Good preparation and follow-up work provide students with the opportunity to prepare before the visit and reflect afterward. On the other hand, this can be difficult to implement in an otherwise demanding and busy school day. Despite this, teachers see the value of such a connection and are positive about the opportunities a science centre offers. In summary, this study shows that a science centre is a valuable resource in science education by contributing to subject understanding and the development of necessary competencies for the future. Closer collaboration between schools and science centres, as well as sufficient support for teachers to carry out preparation and follow-up work, is necessary to increase students' learning outcomes. David Bergsagel Møller iii Vår 2024 I used artificial intelligence to translate the Norwegian abstract to English (Anthropic, 2023).