| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke dystopisk ungdomslitteratur i lys av hva som gjør denne sjangeren attraktiv for unge lesere og videre utforske hva slags styrker sjangeren har å by på i sammenheng med litteraturundervisningen innenfor norskfaget, derfor har oppgaven følgende problemstilling: Dystopiens potensial - Hva gjør dystopien attraktiv for unge lesere, og hva slags styrker har den dystopiske ungdomslitteraturen i undervisningssammenheng?
Bakgrunnen for oppgaven er forankret i ungdomsdystopiens popularitet. I og med at ungdom tilsynelatende finner dystopisk litteratur attraktivt, oppstår det rom for spørsmål knyttet til hvordan man som lærer kan dra nytte av dette innenfor litteraturundervisningen.
Oppgaven inneholder en kvalitativ forskningsmetode i form av litterær analyse. Objektet for analyse er to dystopiske romaner: Fluenes Herre (1954) av William Golding og Dødslekene (2008) av Suzanne Collins. Bakgrunnen for valg av analysemateriale ligger i Dødslekenes rolle for ungdomsdystopisjangerens popularitet, i tillegg til Fluenes Herres stilling som klassisk litteratur.
Funnene viser at dystopisk ungdomslitteratur er attraktiv for unge lesere gjennom spennende handlingsforløp, klare budskap, relevans og identifikasjon, i tillegg til litteraturens evne til å frembringe en følelsesmessig respons. Videre viser også funnene at dystopisk litteratur inneholder et didaktisk potensial innenfor undervisningssammenheng gjennom muligheter til å utvikle leselyst, muligheter for refleksjon rundt tekstene og sjangertrekkene som kommer til syne, i tillegg til at det oppstår et danningspotensial knyttet til dystopiens evne til å involvere seg i samtidsaktuell tematikk, refleksjon rundt verdier og moralske spørsmål, og en utvikling i forhold til medmenneskelighet og respekt for andre mennesker. I sammenheng med dette indikerer funnene at litterære samtaler er en hensiktsmessig tilnærmingsmetode for dystopisk ungdomslitteratur innenfor litteraturundervisningen. | |
