| dc.description.abstract | Med denne avhandlingen viser jeg hvordan filmen La elva leve framstiller forholdet mellom den norske majoritetskulturen og den samiske minoritetskulturen gjennom hovedkarakteren Esters identitetskamp. Deretter knytter jeg filmen opp mot en litteraturdidaktisk diskusjon, der jeg ser på hvilket potensial som ligger i filmen for å gi elever interkulturell kompetanse innenfor bærekraftdidaktikk, der hovedfokuset ligger på det sosiale aspektet.
For å undersøke denne tematikken starter jeg med å introdusere samisk filmhistorie og en diskusjon innenfor dette fagfeltet om hvorvidt samisk historie kan fortelles av andre enn samene selv. Oppgaven tar så utgangspunkt i sårbarhetsteorier hovedsakelig knyttet til Judith Butler (2020) og Martha Fineman (2008, 2017) for å vise til viktigheten av en velfungerende stat som tar vare på alle samfunnsborgerne, så vel som anerkjennelse og respekt mellom medmennesker. Sårbarhet i tilknytning til anerkjennelse gjøres ved hjelp av Arne N. Jordet (2020). Videre ser jeg nærmere på ideologikritikken som metodisk tilnærming ved hjelp av Fredrik Engelstad (2005), Arne Engelstad og Elise S. Tønnessen (2011) og Jo S. Moseng (2008). I den litteraturdidaktiske delen viser jeg deretter hvordan norskfaget kan fungere som katalysator for utvikling av elevers interkulturelle kompetanse, og ikke minst hvorfor en slik kompetanse er viktig sett i lys av en sosialt bærekraftig utvikling, med utgangspunkt i den respektive filmen.
Hovedkonklusjonen for denne oppgaven er at filmen har et potensial for å vise hvordan komplekse temaer som identitet og kultur spiller en nøkkelrolle for å ha det bra med seg selv som menneske. Ut ifra analysen ser vi hvordan filmen utforsker temaer som sårbarhet og motstandskraft (resiliens), da hovedsakelig sett ut fra et kulturelt perspektiv. Videre vises det til hvordan disse både påvirker interaksjonene mellom karakterene i filmen, men også hva det kan ha å si for våre egne liv. Det er tydelig at vi gjennom sosial bærekraft kan utnytte mulighetene til å vise hvor viktig det er å avdekke maktforhold i samfunnet og mellom kulturer, da dette spiller inn på våre følelser av anerkjennelse, tilhørighet og verdighet. Filmen kan fremme forståelse, empati og respekt for ulike kulturelle grupper, og adressere sosiale og kulturelle utfordringer som eksisterte under Alta-aksjonen, så vel som i elevenes egen samtid. Ved å knytte dette opp mot interkulturell kompetanse tydeliggjøres viktigheten av kunnskap, forståelse og respekt for å kunne tilpasse seg kulturelle kontekster – elever forberedes deriblant på et mangfoldig samfunn, globalisering og internasjonalisering, øke kritisk tenkning og samarbeidsevner og ikke minst kan det bidra til personlig vekst. | |
