Helsefremmende arbeidsmiljøfaktorer i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge - en surveybasert tverrsnittsstudie
Abstract
Bakgrunn: Nasjonale utfordringer med å beholde og rekruttere tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge (DOT) er et aktuelt samfunnsproblem som er viktig å adressere (NOU, 2023). Med utgangspunkt i dette var hensikten med denne studien å bidra med kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer er viktig for å beholde tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Dette ble undersøkt ved å se på hvordan de ulike arbeidsmiljøkarakteristikkene, personens opptatthet av lønn og personlighetstrekk henger sammen med turnoverintensjon blant tannhelsepersonell.
Metode: Denne studien benytter en surveybasert tverrsnittsstudie i tidsperioden august - oktober 2023. Spørreskjemaet ble i hovedsak utarbeidet ved hjelp av validerte måleinstrumenter oversatt til norsk: People performance scale (PPS), Copenhagen Psychosocial Questionnaire (COPSOQ III) og PANAS-X skala. Det ble samlet data fra 720 personer sysselsatt i DOT fra 7 ulike fylker i Norge. Data ble analysert ved bruk av statistikkprogrammet SPSS. De kvantitative analysene bestod av reliabilitetsanalyse, bivariate korrelasjonsanalyse, multippel lineær og hierarkisk regresjonsanalyse, t-test analyse og modererende regresjonsanalyse.
Resultater: Resultatene viser at medvirkning, ledelseskvalitet, kollegastøtte og emosjonelle krav er sentrale arbeidsmiljøfaktorer som påvirker intensjon om å bli eller slutte på arbeidsplassen. I tillegg var prediktorene «opptatthet av lønn» samt personens positive og negative affektivitet signifikant for turnoverintensjon. t-test analysen viser at helsefremmende jobbressurser ikke er av større betydning enn øvrige jobbressurser når det gjelder turnoverintensjon. Moderasjonsanalysen viser at yrkestittel modererer i noen grad sammenhengen som medvirkning og administrasjonskrav har på den ansattes turnoverintensjon.
Implikasjoner: Denne studien bidrar med kunnskap om viktige arbeidsmiljøfaktorer for å beholde tannhelsepersonell i den offentlige sektoren. Sett fra et helsefremmende perspektiv tyder resultatene på at arbeidet for å styrke de positive arbeidsmiljøfaktorene, samt å redusere de negative, må være rettet mot organisasjonen som helhet. Det vil si å ha en helhetlig systemtenkning. Det er videre behov for å utvikle kunnskap om hvordan disse arbeidsmiljøfaktorene kan fremmes eller reduseres i praksis.
Nøkkelord: offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsepersonell, helsefremmende arbeidsplasser, arbeidsmiljøfaktorer, jobbressurser, jobbkrav, turnoverintensjon, intensjon om å bli, jobbkrav-ressurs modellen, settingstilnærming. Background: challenges retaining and recruiting dental care providers in the public dental service in Norway is a current social problem important to address (NOU, 2023). This study aims to contribute with knowledge about which work environment factors are important for retaining dental care providers in the public dental health service in Norway. This research question is addressed by looking at the relationships between some work environment factors, workers personality traits and their focus on salary with regards to turnover intentions.
Method: this is a cross-sectional survey-based study conducted in a period from August to October 2023. A questionnaire was prepared for the study by using mainly validated scales previously tested in Scandinavia: People performance scale, 3rd version Copenhagen Psychosocial Questionnaire and PANAS-X scale. A total of 720 respondents from 7 counties in Norway completed the questionnaire. Data was analyzed by using SPSS. Analysis for this study includes reliability analysis, bivariate analysis, multiple linear and hierarchical regression analysis, t-test and moderation analysis.
Results: findings indicate that involvement, support from colleagues, leadership quality and emotional demands are important work environmental factors which influence turnover intention among dental care providers in the public health care service. Worker’s personality traits and their focus on salary were also significant for turnover intention. t-test analysis shows that health promoting job resources were not more significant compared to other job resources. Moderation analysis shows that the organizational role moderates the relationship between involvement, administrative demands and turnover intention.
Implications: this study contributes with knowledge about important work environment factors aiming to retain dental care providers in the public sector. From a health promoting perspective, initiatives to strengthen the positive work environment factors and reducing the negative ones should target the public dental care system as a whole instead of targeting the dental healthcare workers at an individual level. This means adopting a whole system approach. Future studies should look into how to efficiently convert this theory into practice in the workplace.
Keywords: public dental service, dental care provider, workplace health promotion, work environment factors, turnover intention, intention to stay, job resources, job demands, JD-R model, settings approach to health promotion.