Videreutdanning som en helsefremmende ressurs i barnehagesektoren
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142238Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn; Barnehagen er en viktig arena for helse og livskvalitet for mange barn og ansatte i Norge. Barnehagefeltet har gjennomgått store endringer, med økt fokus på kunnskap og kompetanseutvikling. Ansatte kompetanse påpekes fra myndighetene som den viktigste faktoren for kvalitet i barnehagen. I takt med det økte fokuset på kunnskap, har barnehagelærere gradvis blitt en yrkesgruppe med betydelig videreutdanning og høyere kompetanse. Studien bygger på et helsefremmende teorigrunnlag.
Formål; Hensikten med studien er å i et helsefremmende perspektiv undersøke hvordan barnehagelæreres kompetanse gjennom videreutdanning benyttes i sektoren i dag. Problemstillingen som er undersøkt er; Hvordan kan barnehagelæreres videreutdanning benyttes som en helsefremmende faktor i barnehagesektoren?
Metode; Problemstillingen blir besvart gjennom å utføre en kvalitativ studie. Datainnsamlingen har foregått gjennom seks dybdeintervjuer med barnehagelærere fra seks ulike barnehager. Empirien ble bearbeidet gjennom tematisk analyse i henhold til Braun og Clark (2006), noe som resulterte i tre hovedtemaer, hver med to underordnede temaer. Studien er forankret i et helsefremmende teoretisk rammeverk, men hovedvekt på jobbkrav- ressursmodellen (Demerouti et al., 2001) og selvbestemmelsesteori (Deci & Ryan, 1985).
Funn; Ved å anvende jobbkrav-ressursmodellen og selvbestemmelsesteorien, viser studien at videreutdanning kan styrke profesjonell trygghet, mestringstro og motivasjon, og fungere som en buffer mot daglig stress, noe som bidrar til helsefremmende effekter. Imidlertid er det også utfordringer, blant annet behov for mer støtte og anerkjennelse, samt ressurser til å implementere kompetansen i hverdagen. Utfordringer bør flyttes fra individnivå og adresseres på et systematisk nivå.
Konklusjon; Utfordringer som bemanning, økonomiske begrensninger og tidspress ser ut til å være betydelige hindringer for effektiv kunnskapsdeling og kompetansebruk i sektoren. Selv om studien viser at videreutdanning kan være en helsefremmende faktor, fremkommer det et paradoks der det motsatte kan inntreffe hvis barnehagelærerens kompetanse ikke anerkjennes eller utnyttes.
Nøkkelord; Barnehagesektor, barnehagelærer, videreutdanning, kompetanse, ressurs, helse, helsefremmende arbeid, jobbkrav- ressursmodell, selvbestemmelsesteori. Background; The kindergarten is a significant arena for health and quality of life for many children and employees in Norway. The kindergarten field has undergone substantial changes, with an increased focus on knowledge and competence development. The authorities point out the staff's competence as the primary quality factor in kindergarten. Alongside this increased focus on knowledge, kindergarten teachers have progressively become a professional group with substantial continuing education and higher skills. The study is based on a health-promoting theoretical foundation.
Purpose; The aim of the study is to investigate, from a health-promoting perspective, how the competence gained through kindergarten teachers' continuing education is currently utilized in the sector. The research question investigated is, "How can kindergarten teachers' continuing education serve as a health-promoting factor in the kindergarten sector?"
Method; The research question is addressed by conducting a qualitative study. Data were collected through six in-depth interviews with kindergarten teachers from six different kindergartens. The empirical data were processed through thematic analysis according to Braun & Clark (2006), resulting in three main themes, each with two sub-themes. The study is grounded in a health-promoting theoretical framework, with emphasis on the Job Demands-Resources Model (Demerouti et al., 2001) and Self-Determination Theory (Deci & Ryan, 1985).
Findings; By applying the Job Demands-Resources Model and Self-Determination Theory, the study reveals that continuing education can enhance professional confidence, self-efficacy, and motivation, and serve as a buffer against daily stress, thus contributing to health-promoting effects. However, there are also challenges, such as the need for more support and recognition, and resources to implement the acquired competence in daily practice. Challenges should be shifted from the individual level and addressed at a systemic level.
Conclusion; Challenges such as staffing, financial constraints, and time pressure appear to be significant barriers to efficient knowledge sharing and competence use in the sector. Although the study shows that further education can be a health-promoting factor, a paradox emerges where the opposite may occur if a kindergarten teacher's competence is not recognized or utilized.
Keywords; Kindergarten sector, kindergarten teacher, further education, competence, resources, health, health-promoting work, Job Demands-Resources Model, Self-Determination Theory.