Ute eller inne?: En kvalitativ analyse om barne- og ungdomskriminalitet

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Denne masteravhandlingen ser på de ulike faktorene for at barn og unge får en inngang til kriminalitet, samt fagprofesjonens tilnærming til dette. Barne- og ungdomskriminalitet er et komplekst tema, som vil kreve forståelse på tvers av sektorene. For å kunne redusere kriminaliteten, vil det være viktig å se samfunnet som helhet.

Formål: Formålet med avhandlingen er å bringe frem mer kunnskap om hva som påvirker barn og unge til å begå kriminelle handlinger, og hvordan man kan forebygge for å hindre gjentak. Problemstillingen lyder som følger: Hvilke oppfatninger har et utvalg fagpersoner når det gjelder unges inngang til kriminalitet, og hvordan arbeider de forebyggende for å hindre gjentak?

Metode: For å besvare problemstillingen er det blitt valgt kvalitativ metode, etterfulgt av fire semistrukturte intervjuer med fagpersoner innenfor politiarbeid, skole og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). For å analysere dataene har jeg fulgt de seks stegene til Braun og Clarke innenfor tematisk analyse.

Funn: Deltakerne vektlegger de komplekse faktorene som kan føre til at barn og unge havner i en uheldig retning, hvor å ha kunnskap om dette er av stor betydning. For å snu denne utviklingen, vektlegger deltakerne viktigheten av å møte de unge der er, hvor blant annet anerkjennelse, forståelse og grensesetting blir trukket frem. Denne studien bekrefter tidligere kunnskapshull om blant annet hvordan digital utsatthet påvirker, og hvordan dette kan forsterke sårbare unge, eller inspirere. Hovedfunnene for studien er «Skadelige påvirkninger», «Risikoreduserende strategier» og «Støttende arena», hvor disse inneholder underkategorier. Dette er presentert i tabellform, se vedlegg 4.

Konklusjon: Deltakerne opplever barn og unges inngang til kriminalitet i likhet med tidligere forskning. Sosioøkonomiske utfordringer, skolevansker og omsorgssvikt fremheves som sentrale bidragsytere til denne problematikken. Den betydelige påvirkningen av digitale medier på unges atferd understreker behovet for å iverksette digital forebygging i tiltakene. Tiltak på primær- og sekundærnivå, som avhør, bekymringssamtale, MOT-programmet og temadager i skolen, er identifisert som viktige for å styrke unges resiliens og ansvarsfølelse. Relasjonsbygging med fokus på forståelse, omsorg og støtte er viktig, mens samtidig balansert ansvarliggjøring er nødvendig for å oppnå positiv atferdsendring. Videre må mangel på fars involvering i oppveksten, spesielt for gutter, forstås for å skape trygghet og veiledning. Bedre samarbeid mellom aktører er avgjørende for å unngå en sviktende respons overfor unge lovbrytere.

Summary

Background: This master´s thesis examines the various factors contributing to children and adolescents’ involvement in crime, as well as the professional approach to this issue. Juvenile delinquency is a complex topic that requires interdisciplinary understanding. To reduce crime rates, it is crucial to view society.

Purpose: The purpose of the thesis Is to contribute more knowledge about the factors influencing children and adolescents to commit criminal acts and how to prevent recidivism. The research question is as follows: What are the perceptions of a selection of professionals regarding youths’ entry into crime, and how do they work preventively to deter repeat offenses?

Method: To address the research question, a qualitative methodology was chosen, followed by four semi-structured interviews with professionals in policing, education, and SLT (coordination of local drug and crime prevention measures). Data analysis followed by Braun and Clarke´s six step thematic analysis approach.

Findings: Participants highlight the complex factors that can lead children and adolescents down an unfavorable path, emphasizing the importance of understanding these factors. To reverse this trend, participants stress the importance of meeting young people where they are in life, emphasizing recognition, understanding and setting boundaries. This study confirms previous knowledge gaps, including how digital exposure affects vulnerable youth or serves as inspiration. The main findings of the study are “Harmful Influences”, “Risk-Reducing Strategies”, and “Supportive Environment”. Each containing subcategories. These are presented in table form (attachment number 4).

Conclusion: Participants experiences align with previous research on children and adolescents’ entry into crime. Socioeconomic challenges, academic difficulties, and neglect are highlighted as key contributors to this issue. The significant impact of digital media on youth behavior underscores the need for digital prevention measures in interventions. Primary and secondary-level interventions, such as interrogations, concern conversations, the MOT-program, and school theme days, are identified as crucial for strengthening youths’ resilience and sense of responsibility. Relationship-building focusing on understanding, care, and support is essential, along with balanced accountability to achieve positive behavioral change. Furthermore, understanding the lack of paternal involvement in upbringing, especially for boys, is crucial for providing guidance and security. Improved collaboration among sectors is critical to avoid a faltering response to young offenders.