Flerspråklige elevers opplevelse av muntlighet og språk som ressurs

Abstract

Norskfaget skal ifølge læreplanen danne elevene i muntlige og kommunikative ferdigheter, og gjennom ulike språklige sjangre og uttrykksformer skal de lære å uttrykke seg til ulike formål, utvikle språklig identitet og dannes til retoriske demokratiske samfunnsborgere. Muntlige ferdigheter handler om språket i bruk og inkluderer elevenes ulike språklige ferdigheter og kompetanse. Flerspråklige klasserom er en aktualitet, og læreplanens overordnede del løfter frem språklig mangfold, som stadfester at «alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet». Norskfaget har et særlig ansvar for muntlige og språklige ferdigheter og dermed kan det også innebære det flerspråklige ressursaspektet.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ, talerfokusert studie som undersøker hvordan flerspråklige elever på 9. trinn opplever det muntlige klasserommet og flerspråklighet som ressurs og mulighet. Gjennom intervjuer med åtte flerspråklige elever, belyser studien deres erfaringer med muntlighet og bruk av flerspråklig kompetanse i undervisningen, og gir innsikt i deres språkbruk. Studien gir et innblikk i hvordan norskundervisning utdanner elevene i muntlige ferdigheter og hvordan flerspråklighet blir tematisert i undervisning ved å undersøke følgende problemstilling: Hvordan opplever flerspråklige elever muntlighet i norskundervisning og hvordan bruker klasserommet flerspråklighet som ressurs, og hvordan opplever elevene dette?

Hovedfunnene viser at elevene bruker språkferdighetene sine til ulike formål, sjelden bruker andre språk enn norsk på skolen og viser ulike syn på flerspråklighet. Elevene ser på læring og språkbruk som sosialt og identitetsskapende, noen ser språk som funksjonelt og instrumentelt, mens andre knytter det sterkere til identitet og emosjoner. Enkelte elever har positive erfaringer med å bruke språkkompetanse som en ressurs, mens andre har negative erfaringer og knytter lettere negative assosiasjoner til skolen som en flerspråklig arena. Ytringskulturen i de utvalgte klassene preges av lav muntlig deltakelse og usikkerhet, noe som kan ses i sammenheng med lite bruk av flerspråklig kompetanse i undervisningen.

According to the Norwegian subject curriculum, Norwegian teaching aims to develop students’ oral and communicative skills. Through various language genres and forms of expression, students are to learn how to express themselves for various purposes, develop a linguistic identity, and be shaped into rhetorical democratic citizens. Oral skills involve the use of language and include students’ diverse linguistic abilities and competences. Multilingual classrooms are a reality, and the Core Curriculum highlights linguistic diversity, stating that «all students should experience that knowing multiple languages is a resource in school and society». The Norwegian teaching has a particular responsibility for oral and linguistic skills, which can also include the multilingual resource aspect.

This master’s thesis is a qualitative study with a speaker-centered approach that examines how multilingual 9th-grade students experience the oral classroom and multilingualism as a resource and opportunity. Through interviews with eight students, the study highlights their experiences with orality and language use in teaching, providing insights into their language use. The study offers insight into how Norwegian teaching educates students in oral skills and how multilingualism is addressed by investigating the following research question: How do multilingual students experience orality in Norwegian teaching, how does the classroom make use of multilingualism as a resource, and how do the students experience this?

The main findings show that students use their language skills for different functions and purposes, they rarely use language other than Norwegian at school and have varying views on multilingualism. The students view learning and language as social and identity-forming; some view language from a functional and instrumental perspective, while others more strongly associate identity and emotions to their language use. Some students have positive experiences using their language skills and have found them to be a resource both for themselves and others, while others have negative experiences using their languages at school, and more easily associate negative connotations with school as a multilingual arena. The culture of expression in the selected classes is characterized by low oral participation and uncertainty, which can be linked to the limited use of multilingual competence in teaching.